Lokaloppgjør uten sting?

 Søndag spilles Odd – Sandefjord, en kamp og lokaloppgjør som svært få ser frem til. Det er kanskje på tide å endre på det synet?

Odd – Sandefjord oppfattes kanskje som et lokaloppgjør uten brodd, ja kanskje ett av de kjedeligste derbyene i tippeligaen. Mye av dette kan nok skyldes at Sandefjord Fotball såvidt har avsluttet bleiestadiet, og ikke har rukket å bygge opp en solid og værfast toppfotballkultur. Men det betyr ikke at dette oppgjøret ikke har potensiale. For det er to stolte nabobyer som tyr til våpen, i en batalje som er svært viktig for utfallet av sesongen 2015.

Denne kampen er signifikant for utfallet i topp og bunn. Med seier til Skienslaget kan Odd legge press på godset og Stabæk, mens et tap etter all sannsynlighet betyr takk og farvel til medalje. For hvalfangerne er tre poeng en nødvendighet for å jakte fornyet kontrakt. Selvsagt skal mye annet klaffe om håpet skal realiseres, og selv om de skulle vinne de resterende kampene, er ingenting garantert.

Fordi vestfoldingene endte opp som en soleklar vinner i fjorårets 1. divisjon, trodde jeg at Bohinens menn ville vise seg frem som det beste av opprykkslagene. Tiden har vist at det var en feiltakelse, og blåtrøyenes livline baserer seg utelukkende på at det er tre andre lag som er nesten like dårlige. I en annen sesong hadde hvalfangerskuta blitt skutt ned for lengst, med stor avstand opp til nestemann. Jeg er fristet til å trekke linjer til barneklubben Boing/Kickerz populære tegneserie Sleivdal, der lokalavisa må legge inn ekstra papir for å illustrere avstanden mellom Sleivdal IL og resten. Jeg tipper at Bohinen sender varme tanker til Tromsø, Mjøndalen og Start, som har sørget for at så ikke er tilfellet.

Men alt er ikke helsvart på Komplett Arena. De har fortsatt en mulighet, og Bohinens tilnærming til kamp er noe mer pragmatisk og tilpasningsvennlig enn tidligere. At han har gått bort fra den blinde troen på sitt 3-5-2-system var en nødvendighet, da spillermaterialet ikke var i nærheten av å kunne håndtere økt bevegelse og mer kompliserte spillemønstre. I flere av kampene jeg har sett så har Sandefjord hatt et brukbart offensiv, hvor vegringen har kommet i det siste trekket. Hvis laget hadde vært noe skarpere foran kassa, så kunne de kanskje stått med litt flere poeng enn det de gjør nå. Men det er målene som teller, og det er der blåtrøyene har sviktet grassalt.

Sandefjord er et lag nesten fritt for profiler, og det forståelig at oppmerksomheten er fraværende når trekkplastrene heter Erik Mjelde, Roger Risholt og Kjell Rune Sellin. Det lukter ikke x-faktor av denne gjengen, og det er ikke navnene som trekker folk til stadion. I så måte kan innhentingen av en avdanket fotballpensjonist ses på som en god strek. Ikke en genistrek, men Martin Andresen kan tilføre laget erfaring og profilering. Det er usikkert om han spiller på søndag, men han er som representant for Sandefjord Fotball lagets klart største stjerne.

Mangelen på trekkplastre, og tomme tribuner er det som preger klubben mest, utenom det sportslige. Til å være en så stor by så er det skuffende få som tar turen annenhver søndag, og vi får ikke inntrykk av at befolkningen står bak laget sitt. De få gjenværende i Blåhvalane gjør et forsøk, men det ebber bare ut i noe spinkelt og fåfengt. Da Odd og Oddrane tok turen i sommer, var de så få at det var vanskelig å se hvor de var. Hørbare var de hvertfall ikke, over all den lyden 5-600 tilreisende skapte. Har supporterne gitt opp?

Odd har lyktes på mange av de områdene der Sandefjord har feilet. I 2008 stilte begge lag i Adeccoligaen med ganske like ark, og siden den gang har vi sett klubbene utvikle seg i to markant ulike retninger. Ja, Sandefjord rykket også opp den sesongen, men både økonomisk og sportslig har distansen økt. Mye av dette skyldes arbeidet til Dag-Eilev Fagermo, Tore Andersen og Einar Håndlykken (henholdsvis tidligere og nåværende direktør) og deres kompanjonger, samtidig som at tilsvarende kolleger på Pindsle ikke har klart å skape det samme miljøet og engasjementet.

Dagens Odd og Sandefjord er to vidt forskjellige klubber, ikke minst på det sportslige planet. Oddrane står for en gjennomarbeidet og velfungerende strategi, som kan og bør skape store problemer for et vaklevorent gjesteforsvar. Trebackslinja skal forflytte seg svært fort for å holde tritt med Odds hurtige forflytninger, og de har som tidligere nevnt ikke hatt tradisjon for å håndtere slikt spesielt godt. Sannsynligvis vil vingene falle ned som backer, med det resultat at midtbanen tømmes. Dermed får Odd gjøre som de vil i dette området, og tidligere kamper har vist at denne regionen kanskje er den viktigste for å drive Odds spill. Med få motstsandere i nærheten kan Oldrup Jensen og gjengen flytte ballen fortere, og dermed åpne rom selv i en eventuell fembackslinje.

Det gjenstår å se om gjestene klarer å gi Odd kamp på søndag. Som Odd-supporter håper jeg selvsagt ikke det, men jeg vil ikke gå i fella og tro at dette blir en walkover. Uansett vil Odd, med rette, gå inn i denne kampen som store favoritter. Bare seier er godkjent, og er en nødvendighet om medaljen skal holdes i siktet.

Denne artikkelen er en del av Aftenpostens supporterprosjekt, hvor 2-3 supportere fra hver tippeligaklubb skriver om norsk fotball. Denne artikkelen, samt alle andre artikler i prosjektet kan du lese på www.aftenposten.no/fotball/supporter. Den opprinnelige artikkelen kan du finne her. Den enkelte forfatter er selv ansvarlig for det som blir skrevet, og det er ikke nødvendigvis i tråd med det som Aftenposten eller Oddrane mener.