Før kampen: IF Elfsborg – Odd

Vi stormer borgen én gang til vi, nå som vi først er i gang!

Svenskeoppholdets start ble innfridd etter forventninger, selv om begge lag tidvis lengtet mot Hawaii. Det var tidvis svært rotete, og spesielt hjemmelaget var mer interessert i å slenge ut etterslengere enn å skape god fotball. Enkelte var mest interessert i å banke neven i stanga, selv om det ikke var en spesielt vellykket strategi. Uansett så var det fortjent at begge mål gikk i gjestenes favør, for det var Fagermo og gutta som navigerte seg best gjennom hekken. Nok en gang anført av en frisk venstreside, så ble Häcken tidvis presset langt bakover, uten mulighet til å spille seg ut takket være et intensivt gjenvinningsarbeid.

Den neste som skal få kjenne på dette arbeidet er en gammel kjenning. I løpet av fjoråret ble IF Elfsborg en godt kjent motstander, som kan bite fra seg. Vi fikk kjenne at det er et lag med kvalitet, selv om Oddegutta hadde mest å juble for. Jeg tror Magnus Haglund setter opp dette laget: Kevin Stuhr Ellegaard, Anders Randrup, Sebastian Holmén, Viktor Nilsson, Simon Hedlund – Simon Lundevall, Henning Hauger, Marcus Rohdén, Simon Hedlund – Viktor Claesson, Viktor Prodell. Laget søker ofte å spille med høyt tempo, og overtall sentralt i banen. Det bidrar til at gjennomslagskraften der er stor, samtidig som at det åpner opp rom på kantene. Dermed blir det svært viktig at Odds anker nøytraliserer overtallet på midten, slik at backene ikke må komprimere mer enn nødvendig. På den andre siden, så må gutta plukke opp hansken fra godsetkampen. Hvis tempoet er like høyt samtidig som at bevegelsene er mange nok, så skal nok Ellegaard få nok å henge fingrene i!

Om Elfsborg

IF Elfsborg kommer fra Borås, som ligger cirka seks mil øst for Gøteborg. Der spiller de sine hjemmekamper på Borås Arena, som sjeldent tar i bruk sine 16.894 plasser. Ikke ukjente Magnus Haglund er lagets trener, noe han har vært siden årsskiftet.

26. juni 1904 ble Borås Fotbollslag stiftet, og to år senere ble navnet endret til IF Elfsborg. Før det nasjonale seriesystemet ble etablert på 20-tallet markerte laget seg på regionalt nivå, for eksempel da de hentet inn kretsmestertittelen i 1908. Da det nasjonale ligasystemet ble etablert i 1924/25, ble laget plassert i 2. divisjon (daværende nivå 2). Sesongen etter feide Elfsborg over alt som var, og skulle spille kvalik mot Halmstad om retten til å spille i Allsvenskan. Da lagene vant hver sin kamp, ble alt avgjort etter omkamp i Gøteborg. Der stakk laget fra Borås av med en overbevisende 4-1-seier. Dermed fikk laget sin debut i Allsvenskan i sesongen 1926/27. Jomfrusesongen endte godt, selv om det bare var to poeng til nedrykk. I de første sesongene klarte de aldri å markere seg i toppen, men de var heller ikke truet av nedrykk, med unntak av 30/31-sesongen, der de reddet seg på bedre målforskjell.

Utover på 30-tallet ble det fart på sakene. I 1934/35 hentet de hjem det lille sølvet (3. plass), noe som markerte starten på en storhetsperiode. Sesongen etter sto de igjen som Allsvenske triumfatorer for første gang. Neste triumf kom i 1938/39, og de var ikke snauere enn at de gjentok bragden i den påfølgende sesongen. Deretter gikk det nedover for de seiersvante guttene, selv om de fikk med seg tre andreplasser og en tredjeplass før tiåret tok slutt. I 1953/54 måtte laget for første gang ta turen ned fra Allsvenskan. Mange forventet nok at laget skulle ta turen opp igjen etter kort tid, men det skulle ikke skje. Bare førsteplassen fikk retten til å spille kvalik, og Elfsborg manglet stort sett det lille ekstra. Men i 1960 gikk det endelig, etter at Örebro måtte gi tapt i kvaliken. Og hvilken redebut det skulle bli …

Som første svenske lag tok Elfsborg SM-gullet rett etter et opprykk. Deretter kjempet de flere sesonger i toppen, men kom ikke nærmere enn stora silveret i 1965 og ’77. På 80-tallet gikk det opp og ned for det gamle storlaget. De rykket ned i 1984, men tok turen opp igjen på første forsøk. De ble i Allsvenskan i to sesonger, før det nok en gang ble nivå to som gjaldt. Denne gangen viste det seg at det var vanskelig å rykke opp igjen, og trofaste supportere måtte vente helt til 1996. Rundt årtusenskiftet viste Elfsborg seg som et habilt lag, som dog ikke kunne kjempe om de øverste plassene. Men daværende trener Anders Grönhagen ledet laget til cupseire i 2001 og 2003. Tre år senere gikk det også hele veien i serien, og de sikret lagets første SM-gull på 45 år. Det neste og foreløpig siste seriemesterskapet ble sikret i 2012, da Malmö ikke klarte å utnytte Elfsborgs formsvikt på slutten.

Elfsborg er en tradisjonsrik klubb, og har hatt mange kjente spillere på lønningslista. Blant andre kan vi nevne Henning Hauger, Edier Frejd, Kenneth Høie, Stefan Ishizaki, Jørgen Horn og Tobias Linderoth. Niklas Gunnarsson har frekventert begge sider.

Head to head

Ved fire anledninger har de to aristokratene gjort opp mellom seg. Foreløpig er det en jevnspilt historie, da man i tallene kan lese 2-1-1 i Odds favør. Dog er ledelsen noe mer markant i målprotokollen, der Heltene fra Telemark leder 6-2. To av kampene har blitt spilt på Borås Arena, og her har triumfene blitt delt broderlig – altså én seier hver. Men mye takket være kampen som er utbrodert nedenfor, er Odd den store vinneren i målstatistikken med sine fire mot én nettkjenning.

Forrige oppgjør

30. mars 2015 dro Oddrane til Borås for å gjøre den siste finishen før seriestart. Gutta hadde akkurat demolisert LSK med sifrene 6-1, mens Elfsborg akkurat hadde røket ut av den svenske cupen.

Kampen bar preg av at begge lag hadde avgitt mange spillere til ulike landslag, og vi fikk se flere spillere i uvante posisjoner. I innledningen skjedde det fint lite, men etterhvet som omgangen skred frem hadde Odd mer de ville si. Og etter at halvtimen var spilt kom belønningen. Emil Jonassen kom rundt på kanten, og siktet seg inn på Olivier Occéan på bakre stolpe. Kanadieren fikk stå helt alene, men en sløv avslutning ble reddet på streken. Returen endte opp i beina til Ole Jørgen Halvorsen, som på sitt andre forsøk klarte å krangle kula inn i kassa. Og ti minutter senere fikk vi dagens andre jubelbrus. I en løpsduell ble Occéan revet ned, og da dette skjedde i boksen måtte dagens pipemann sette fokuset på krittmerket. Taklingsofferet valgte å ta sparket selv, og satt kula rolig og behersket inn i hjørnet. Ut omgangen skjedde det fint lite, og dermed sto det 2-0 til pause.

Odd-presset vedvarte også etter hvilen, selv om vertene tidvis fikk låne ballen. Og etter 70 minutter betalte dette seg, da sagens tredje ball passerte linja. Et innlegg gikk gjennom hele boksen, og ut til Trysils store sønn. Storbæk spilte kula inn til Occean, som fra 13 meter satt bredsiden til og kontrollerte den inn i det lengste hjørnet. Herfra og ut var det ingen tvil om hvor seieren skulle ende, og det ble til slutt en solid og velfortjent 3-0-seier. Laget hadde stålkontroll på vertene, selv med Frode Johnsen som midtstopper.

Elfsborgs form

Ifjor endte Elfsborg på den noe sure fjerdeplassen, som betyr at det ikke blir Europacupspill på Västergötalands-klubben denne sesongen. Det vil de helt sikkert rette opp i, og dette er lagets fem siste kamper:

19.10.2015: IFE – Norrköping 3-2

25.10.2015: Häcken – IFE 5-2

31.10.2015: IFE – Falkenberg 4-2

22.01: Nordsjælland – IFE 4-2

01.02: Brann – IFE 2-1

Dette er ikke mye å rope hurra for, hvis vi ser bort fra kampen mot Norrköping. Nesten alle slo Falkenberg, mens Häcken, Nordsjælland og Brann alle skal være ganske overkommelige motstandere for et lag som ønsker Europa hvert år.

Skader og karantener

Hos Odd er Lars Kristian Eriksen, Jone Samuelsen og Rafik Zekhnini usikre.

Hvordan det står til i Borås vites ikke.

Neste kamp

Rosenborg – Odd, onsdag 17. februar kl. 14.00

ABRAhallen.

Dommer

Det er ikke dumt å ha. Eller?

Til slutt

Dette har blitt en kamp med prestisje, og boråsværingene er nok ikke fremmed for revansje etter fjorårets tre kamper. Vi vil garantert møte et lag som går inn i hver duell med både liv og lyst, og seierens sødme kan vi bare smake om vi høyner innsatsen. Elfsborg er et av de bedre lagene i vår del av verden, og en seier her vil være en manifestasjon av våre medaljeambisjoner!

Kampstart er torsdag 11. februar kl. 13.00. Det blir ikke arrangert organisert tur, men hvis du klikker deg inn her, så kan du avtale samkjøring, overnatting, møteplasser osv.

PS: Det blir ikke arrangert tur til barteland, men vi håper likevel at så mange som mulig tar turen 17. februar.