Fotballåret 2015, del 4

Who shot the Sheriff?

29. mai startet tippeligaens ellevte kapittel, og i den anledning tok dysleksiforbundets eget bedriftslag, tangatrøyene fra Aalesunds, turen til Falkum. Som vanlig sto lagets prestasjoner så langt i stil med begrepet come si come sa, og man måtte myse helt ned på tolvteplass for å finne gjestene.

I innledningen var det ikke vanskelig å se hvem det var som hadde medaljeambisjoner, om hvem det var som bare ville være med på dansen. Oddegutta tok initiativet, dog uten at de store mulighetene meldte seg umiddelbart. Men den tidligere Oddegutten skulle likevel få nok å gjøre mellom stengene. Etter 17 minutter ble Olivier Occean servert et innlegg av høyeste kvalitet, og fra sin posisjon ved bakre stolpe sendte han av gårde en knallhard avslutning. Dessverre sto Lie midt i mål, og fikk ballen bort for en stakket stund. Riktignok landet kula på 10 meter, men da Jone for øyeblikket ikke engang hadde klart å ta imot en unge, så ble det med spenningen.

Men Olivier skulle få en ny mulighet. Ett minutt hadde gått da Thomas Grøgaard dempet en ball på venstrekanten. Han silkepasset Bentley forbi sin oppasser, og trollmannen fra Nigeria curlet inn et utsøkt innlegg. Olly kunne bare stikke beinet mellom stopper og keeper, og dyttet ballen enkelt inn i ventende nettmasker.

Etter dette ble det tydelig at Aalesunderne ville føre dansen videre.Bare fire minutter etter Ollys touch kunne lagene stått like langt, men i duellen Leke James vs. Sondre Rossbach, stakk sistnevnte av med seieren. De oransjekledde førte spillet i denne perioden, men slet med å bryte seg igjennom den hvite muren. Laget laget flere halvfarligheter, men da ingen av disse ble utnyttet, så sto det 1-0 da hvilen inntraff.

Oddegutta trykket på i andre omgangs innledning, men som i den første, så tok gjestene over. Gjestene kom til en rekke innlegg, som heldigvis ikke skremte vannet av mange. Og da Rekdals gamlelag sviktet, så fikk vertene mulighetene …

Etter 60 minutter fant Grøgaard veien langs kanten, og siktet seg inn mot nærmeste stolpe. Der ventet Ole Jørgen Halvorsen, som sendte avgårde en nettmaskedestinert avslutning. Den ble avverget, men Olly var kjapp da han snappet til seg returen. Også hans avslutning drømte om en fremtid i nettsus og dus, men en oransjetrøye tok ansvaret som dagens festbrems og klarerte det hele.

Aalesundingene ville mest i denne 2. omgangen, og en utligning ble til slutt uunngåelig. Gjestene ble tildelt et frispark på 30 meter da 78 minutter var spilt, og flyttet hele jugendbyen opp i boks. Sakari Mattila slo til med dagens assist, da han fant en umarkert Carl Björk på 13 meter. Innbytteren kastet på hodet, og panneklasket ballen i en utagbar kurve over Rossbach.

Oddegutta spilte seg mer inn i kampen, noe som førte til at de resterende minuttene ble en stillingskrig. Hverken verter eller gjester overmannet noe som helst, og det hele rant ut i en poengdeling som passet ingen.

This Old Guitar

Etter at Tangatrøyene var på besøk, ser vi helst at Gitaristforbundet IKKE stifter et bedriftslag … Foto: Alan Levine Creative commons

Ett poeng mot et bunnlag var det ikke mange som ropte hurra for, og en opptur var sårt tiltrengt. Første mulighet kom 3. juni, da Vindbjart bød på cupfest på Moseidmoen.

Norges beste cuplag gikk hardt ut, og allerede etter fire minutter ble favorittstempelet rettferdiggjort. Håvard Storbæk rundet høyrekanten, og slo inn. Kula vandret gjennom hele feltet, og stoppet ikke før den ble møtt av Bentleys umarkerte føtter på bakre stolpe. Sistnevnte fikk en enkel jobb, og trillet Odd i ledelsen.

Det er noe med disse rundene, og disse underdogene. Det virker hvertfall sånn, for etter dagens første scoring ble gutta rundspilt. Daniel Aase, Christian Follerås og en haug andre bjartere kunne (og burde) scoret både 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 mål i de følgende minuttene, men mirakuløst nok skjedde så ikke. Selv ikke Borussia Dortmund kjørte oss så hardt, og det var fullt fortjent at Start-dødaren fikk sin utligning rett før halvtimen. Tidligere Odd-aktuelle Thomas Zernichow satt fart langs kanten, og spilte ut til Rasmus Repstad. Fra 16 meter klemte han til, og ballen dundret opp i nærmeste vinkel.

Dette ble en liten vekker for Oddegutta, selv om bjartene fortsatt var farlige. Etter 36 minutter vandret Bentley ut til hjørnetflagget i anledning corner, og slo ballen inn . På nærmeste stolpe ventet Håvard Storbæk, som stusset kula ufortrødent inn i mål. Sjeldent har en Odd-ledelse vært så ufortjent, men akkurat da så var det få som brød seg om det. Hvertfall i den hvite leiren.

Den andre omgangen startet som en langt mer jevnspilt affære, og begge lag fikk komme til orde. Dog var det ikke helt ufortjent at Vindbjart kunne se sin andre ball passere linja da 58 minutter ruslet hen. Daniel Aase og Kim Kvaalen lekte seg rundt på kanten, for så å spille inn til Alexander Jones. Jones gjorde det enkelt, da han på første touch trillet ballen mellom beina på en Odder, og inn i det lengste hjørnet. Kampen sett under ett så var dette på sin plass, men likevel skulle det ikke ta lang tid før den hvite leiren så lyst på livet igjen.

Kampen hadde såvidt rukket å bli 61 minutter gammel, da Espen Ruud ble forært en frisparkmulighet. Fra avstand og en noe skrå posisjon så var nok skudd utelukket, men Espenbassen gikk for den klassiske «svinge inn mot bakre stolpe i håp om at ingen rører den samtidig som at keeper ikke tør å røre seg i tilfelle noen rører den». Det funket.

Den kjappe utligningen tok lufta ut av bjarteballongen, og hjemmelaget ble mer og mer usynlig. Oddegutta linet opp flere sjanser, og fikk til slutt sin fjerde nettkjenning. Kvarteret før slutt tok Bentley og Oliver Berg en kontring med liv og lyst. Bentley ivaretok ballen frem til sekstenmeteren, før han gav den videre til én av Totens store sønner. Alene med keeper gjorde Berg ingen feil, og nå skulle det mye til at dette skulle glippe. Bjartingene kom opp med fint lite, og måtte slukøret se at deres cupdrøm brast mot sterkere motstand.

Vel hjemme ble vi servert utenomsportslige nyheter av den gledelige sorten, da både Thomas G og O’Jensen penneerklærte at deres kjærliget til Odd skulle vare til evig tid. Eller til 2017 og 2018. Minst. Vi ble, er, og vil fortsatt være, glade i dere. På en vennskapelig måte.

383034221_37f98dc694_o

Selv denne karen måtte trekke på smilebåndet da han fikk vite at FreddyO og T to the G fortsatt skulle kle på seg verdens deiligste drakt. Foto: Tom Creative commons

Kampene kom tett på denne tiden, og allerede sjette juni skulle ballen sparkes igjen. Arenaen var (stadig mindre) komplett.no Arena, hvis hjemmelag tradisjon tro velvillig hadde tatt på seg jumbostempelet. Og gutta var ikke fremmed for å sparke på de som allerede lå nede, spesielt med tanke på at det var lillebror som var målet …

Odd gikk hardt ut, og allerede etter tre minutter burde det raslet i nylontrådene. Ole Jørgen Halvorsen ble spilt igjennom, og alene med Jakob Busk skimtet han i øyekroken en Occéan på blank kasse. Uselvisk spilte han ballen videre, men uheldigvis klarte Alexander Gabrielsen å dytte tåa borti den Occéan-destinerte pasningen. Dermed forsvant den bort; Bort fra mål og gøy.

Oddegutta hadde mest ball i innledningen, men hvalfangerne var ikke helt ufarlige de få gangene de røvet til seg kula. Dog var det Oddrane som skapte sjansene, og etter 15 minutter kom den neste store anledningen. Olly gjemte seg ved bakre stolpe, og da ballen kom flyende fra venstre skulle han bare sette bredsiden til. Dessverre er ikke mobile ledd Oliviers største forse, og leggen var ikke like scoringsvennlig som den nevnte bredsiden.

Occéan var for tiden i sjanselysets sentrum, og fem minutter senere burde han ha scoret nok en gang. Yaw Amankwah hadde sendt Bentley i torva, og Ruud fikk muligheten til å teste silkefoten fra innleggsposisjon. For én gangs skyld sendte han av gårde et lavt innlegg, som ble behørig plassert mellom keeper og stoppere. I kaoset forsøkte Occéan å få skotuppen på den innbydende ballen, men et svakt treff sørget for at det ble en komfortabel redning for Sandefjords syttendekeeper(eller deromkring).

Neste mulighet var det ikke Olly som fikk. Rett før halvtimen ble passert, fikk Storbæk ballen på kanten. Han kikket opp, og så et åpet område ved første stolpe. Det hadde også Bentley bemerket seg, og både ball og Bentley ble enige om at det var et bra sted å møte. Innlegget var perfekt, og Bentley måtte bare treffe målet for å score. For å gjøre det, så må man treffe ballen skikkelig, og det kan ikke sies om Bentleys forsøk. Kula hvisket seg forbi nigerianerens panne, og langt til side for det forgjettede mål.

Det var stort sett dette som skjedde i den første omgangen, da begge lag var mest interessert i å trille ball de neste femten minuttene.

Innledningen på den andre omgangen ble preget av det Sandefjord by kan best: Blåse. Kastene tok både ball og PC, og det var ikke lett å spille fotball i blesten. Men det var ikke værre enn at man kunne score mål! For 53 minutter ut i kampen fikk Occéan endelig sitt fortjente nettsus. En feilvendt Halvorsen ble spilt opp på sekstenmeteren, og spilte Olivier igjennom på første touch. Kanadieren la ballen til rette, og trillet den inn i det lengste hjørnet.

Sandefjord kom mer med i kampen etter dette, og spillet roet seg til det kjedsommelige. Lite interessant skjedde på banen, og det var knyttet mer spenning til om de omkringflyvende måkene klarte å holde seg i lufta.

Men ettersom tiden gikk forstot vertene alvoret i dette. Med ryggen mot OBOSligaen ble det mer sting i angrepene, og det var lenger ingen selvfølgelighet at 0-1 skulle holde seg kampen ut. Femten minutter før slutt kom lagets første store mulighet, da Mendy fikk skyte fra fem meter. Heldigvis var Rossbach ved sine fulle fem, og avverget det hele.

Blåtrøyene presset på, men slet med å spille seg igjennom et kompakt Odd-forsvar. Dog skulle de få sin kronsjanse, rett før slutt. Mendy fikk ballen i boks, og dro seg forbi Eriksen med en fantastisk vending. Med ett var han alene med Rossbach, og kunne bare trille ballen i kassa. Men heldigvis for de tilreisende sto ikke avslutningen i stil med forarbeidet, og Sondre klarte såvidt å sette en fot på avslutningen før han kastet seg over den og holdt ballen i dagens fasteste grep.

Og når man ikke scorer på slike sjanser, så scorer man ikke på noen ting. Det ble hvertfall fasiten for dette oppgjøret, hvor resultatet innebar at Oddegutta holdt kontakten med topplagene før landslagshvilen inntraff.

Etter den korte pausen var det duket for et klassisk sørlandsk oppgjør. Opprykksrivalen fra 2008, IK Stopp, ruslet den korte veien fra Kristiansand. Antar jeg, for buss har de vel ikke råd til?

Ikke stort skjedde i innledningen. Begge lag var opptatt med tannføling, hvertfall frem til 30 minutter var passert. Og da dansen kom i gang, ble det skikkelig gøy!

Da halvtimen nærmet seg, ble Oddegutta rettmessig tildelt straffespark. En Starter sparket ballen opp i hånda på en annen Starter, og det er som kjent ikke lov. Bak straffemerket ventet Olivier Occéan. Målmaskinen tok sats, sendte krykka i retning sykehuset, ballen i retning Fort Falkum, og Odd opp i ledelsen.

To minutter senere ble Odd igjen (rettmessig) tildelt en dødball; denne gangen en corner. Som vanlig ble denne ivaretatt av cornermaestro Espen Ruud, som så akkurat hvor ballen kunne utgjøre mest fare. Den befant seg snarlig på fem meter, midt foran mål, der Lars Kristian Eriksen ventet. Sistnevnte hadde aldri scoret mot andre enn gamleklubben LSK, men én gang må jo bli den første. Han satt hodet til, og banket ballen bak Håkon («au, KNEET!») Opdal.

Denne ledelsen skulle dessverre ikke vare lenge. Jubelen hadde knapt nok rukket å lagt seg da Start pumpet ballen oppover. Fredrik Oldrup Jensen gjorde en sjelden feil da han headet bakover istendenfor fremover, og sendte Espen Børulfsen igjennom. At «Børulf» har vært i denne situasjonen før var ikke vanskelig å se, da han enkelt vippet ballen over Rossbach.

Men en innholdsrik første omgang var ikke over. Tre minutter før hvilen fikk Jone Samuelsen ballen på 35-40 meter, driblet seg igjennom hele makrellstimen, før han i steget limte ballen i krysset. Så jævla enkelt, og så sinnsvakt deilig. Enkelt når du kan det, heter det vel .

13668519464_acdf54dce0_o

Det er ikke lett å stoppe Jone når han først er i skuddet! Foto: Don McCullough Creative commons

Oddegutta var ivrige på å avgjøre kampen så tidlig som mulig, og allerede seks minutter etter pausa lå dagens fjerde Oddeball i nettet. Nok en gang som et resultat av en Ruud-corner, som denne gang gikk rett i kassa. Alle jublet som besatt, satte hus og unger på Odd-seier, og trodde at dette var i boks.

Trodde vi.

For dommeren hadde sett noe. Hva han hadde sett var, er, og vil aldri bli, lett å bli klok på. Men noe hadde han sett, som sørget for at satt fløyte til munn. Kan det ha vært en hallusinasjon? Hva slags sopp beriket han seg med før kampen? Det er ikke lett å bli klok på.

Lufta gikk litt ut av kampen etter dette, og det var ikke stort som skjedde de påfølgende minuttene. Men startingene forstod etterhvert at det var de som lå under, og som måtte ta initiativet. Og da vertenes generøsitet nok en gang var på sitt høyeste, slo de til. Et innlegg fra høyre nærmet seg nærmeste stolpe, og uten press skulle Sondrebass bare plukke ned ballen. Så ble ikke tilfellet, og ballen forsvant gjennom hanskene som var like glatte som E18 på vinterstid. Bak ventet Mathias Vilhjalmsson, som ikke kunne gjøre feil her.

Dermed så vi konturene av noen avslutningsminutter med mer spenning enn godt er. Ballen føyk fram og tilbake, og både Odd og Start fikk sine muligheter. Men som tidligere i omgangen, så var det pipeblåseren som skulle komme i fokus.

Etter 88 minutter var det nok ikke like vanskelig å se hvorfor mannen fra denne underfundige dommerrasen satt fløyte til munn og pekte mot straffemerket. Steffmeister har alltid rett, men denne gang måtte til og med vi vedgå at håndteringen av Start-angriperen var litt vel bokstavelig. Gjestenes Lars Jørgen Salvesen steppet opp, og klarte såvidt å sende ballen under Rossbach. Dermed endte enda et hjemmeoppgjør med poengdeling, noe den gjengse Falkumgjenger var passelig lei av.

22. juli 2015 var datoen det var knyttet mest utenomsportslig spenning til. For første gang på alt for lenge lå Odd i en europacup-pott, og mange gledet seg til å se hvor årets ferie skulle holdes. Island? England? Ukraina? Kasakhstan?

Moldova?

Etter elleve år borte fra Europas nest gjeveste klubbturnering, så var det kanskje ikke Europas eneste U-land som sto høyest på ønskelista. At Sheriff Tiraspol var en dugelig motstander, talte heller ikke for hellet i dagens trekning. Men du verden … nei, dette skal jeg først legge ut om når tiden er inne!

Men før Europacupballen rullet igjen, så skulle hjemlige oppgjør spilles. Trekningen i NM hadde vært noe heldigere, da bergenslaget Åsane måtte ta turen til Falkum 24. juni. Med seg på laget hadde de blant annet Jahn-Ove Wiik, som nå er mest kjent for å synge langt bedre enn Justen Bever, Wrong Direction og alt det andre rælet.

Sangstemme eller ei: Det skulle snart vise seg at avstanden mellom toppen av tippeligaen og bunnen av OBOSligaen er stor. Oddrane tok kommandoen fra start, og allerede etter fire minutter var mye avgjort. Ruud fikk ufortrødent legge inn fra kanten, og på første stolpe ble crosseren møtt av Storbæk. Tryslingen stusset ballen i en nydelig bue over oransjetrøyenes sisteskanse, som kastet seg forgjeves.

Odd hadde stort sett god kontroll på Bergens (pr. 24. juni 2015) nest beste lag. Laget presset knallhardt, og pumpet inn innlegg etter innlegg. Dog stort sett uten resultat, noe som førte til at det bare sto 1-0 til pause.

Andre omgang var bare seks minutter gammel da gutta endelig lyktes igjen. Håvard Storbæk plukket opp ballen på 30 meter, dro av et par mann og plasserte kula lett og ledig nede i det lengste hjørnet.

Deretter tok det bare ti minutter før dagens tredje ball koste seg blant alle nettmaskene. Mathias Fredriksens driblerier tvang fram et hjørnespark, som ble sparket av Thomas Grøgaard. Med en utsøkt curl fant han Frode the kommode sitt hode, og Frode the kommode sitt hode gjorde som Frode the kommode sitt hode pleier å gjøre i slike situasjoner: Frode the kommode sitt hode headet ballen forbi Åsane sin keeper sine armer og hender.

På dette tidspunktet var det ikke vanskelig å se at oppgjøret var oppgjort. Tempoet var på barnehagenivå, og hjertefrekvensen steg bare over hvilenivå de gangene Oddegutta gadd å finne på noe. Som etter 87 minutter, da Olivier Occéan sendte avgårde en perfekt avslutning etter et perfekt Grøgaard-innlegg. Dette sementerte årets mest komfortable seier, som i tillegg til bedre selvtillit også gav adgang til cupens kvartfinale.

Hele Grenland lengtet til Moldova og et nytt Europacup-eventyr, men før det var det Romlerike og Lillestrøm som sto på menyen. Vertene siktet seg tradisjon tro inn på en plass i ingenmannsland, eller LSK-land som navnet burde vært på folkemunne. Det er det stedet hvor du er involvert i absolutt ingenting, og som legger et glemselens slør over alle som befinner seg der. Som Lillestrøm.

Om tankene allerede hintet mot Moldova vites ikke, men ingen av lagene var skrudd på da kampen ble innledet på Åråsen. De første minuttene bar preg av lavt tempo og mange dueller, og sjanser var en sjelden vare. Først etter 18 minutter kunne vi se konturene av nettsus, og da var det gjestene som sto for spenningen. Ole Jørgen Halvorsen ble spilt igjennom på høyrekanten, og spilte inn til Håvard Storbæk. Jegeren fikk en alle tiders mulighet, men hans avslutning ble såvidt klarert av en skliende Lillestrømling.

Dette trigget begge lag, som endelig begynte å produsere noe. Bentley, Pellegrino og Lundemo fikk alle sine muligheter, men ingen utnyttet disse like godt som Occéan i det 36. minutt. Ute på kanten dro Bentley seg gjennom hele Kanari-fansen, før han fant Olly i boksen. Sistnevnte sendte avgårde en utagbar heading, som forsvant inn i kassa via tverrliggeren. Eller, utagbart blir nok å ta i, men det bryr i grunn ikke oss. Dette var omgangens siste hendelse av interesse, og gutta ruslet inn i garderoben med 1-0 etter en ikke spesielt festlig omgang.

Hjemmelaget trappet opp etter hvilen, og kjørte gutta. Derfor var det fortjent at deres mål kom, selv om middelet fortsatt er høyst diskutabelt. Fem minutter ut i omgangen kom de gulkledde seg inn i feltet, og Hagen gjorde det han kunne for å forhindre et innspill. Han skled så godt an kunne, og i det samme så en LSK-er en mulighet til å treffe Steffmeisterens lanke. Ballen kom som en kanonkule mot Hagens venstre håndflate, og håndflatens eier hadde ingen mulighet til å unngå kontakt. At forseelsen var utilsiktet er utvilsomt, men Trygve Kjensli så en mulighet til å høyne hans status nordøst for Oslo. Dermed ble straffemerket utpekt, og fra det punkt var Moryke Fofana like sikker som en gresk bank. Han treffer hvertfall innimellom, og denne dagen var én av disse.

Etter dette var det Odds tur til å ta over, men uten at hjemmefansen hadde stort å frykte. For traffikken rundt begge bokser var liten, dog med unntak. Nærmest kom Halvorsen i det 67. minutt, men da han ikke klarte å utnytte at Origi glapp ballen rett i østfoldingens bein, så rant det hele ut i en ganske traurig poengdeling.

Så var det duket for #theoddadventure. Før avreise kunne vi lese at klubben måtte cashe ut for nytt utstyr, sånn at UEFA skulle bli fornøyde. Men hva var vel 100.000 kroner ut, mot alle milliardene som skulle velte inn i månedene som kommer? Man får masse penger for å vinne Europa League, det var vi supportere veldig klare over.

Dagen før kamp satt både spillere og supportere i samme fly, destinert Chisinau. Alle ruslet (tilsynelatende) lett og ledig gjennom passkontrollen, med ett unntak. Men man må kanskje regne med litt svinn av og til? Nei. Ikke i Odd, for her bryr vi oss om hverandre. At Bentley ikke visste at nigerianske statsborgere måtte tynne ut lommeboka mer enn andre, kunne strengt tatt ikke han vite. Men takket være knallhardt arbeid så endte jo det hele med innreisetillatelse, heldigvis.

Sheriff Tiraspol, Transnistria. KGB-agentenes lag, stiftet og driftet av en stat fullstendig blottet for innsyn og innsikt, var det Odd skulle opp mot. Korrupsjonskronasjene tøyt ut av sprekkene, i den grad det vanvittige, overdimensjonerte og malplasserte fotballanlegget hadde sprekker. Odd skulle gjøre et pek som var hakket farligere enn ringestikk, og så forsvinne fort som faen. Det siste gjaldt forsåvidt også supporterne.

4192263057_50f28286bc_o

Det skulle hvertfall ikke stå på pengene! Foto: Mahesh Telkar Creative commons

2. juli 2015, rundt middagstider, rullet europacupballen igjen. Og for en start vi fikk på sesongens største eventyr! Bare tre minutter tok det for Odd å score på gress i fjernere strøk. Og at det var Bentley som sendte nådestøtet, var heller ikke feil. At det også skulle blitt avblåst for offside, setter vi på kontoen for karma. Uansett kom det som et resultat av småpent spill. Gashi vant ballen høyt i banen, og spilte ut til Halvorsen. Sistnevnte fant Jone på 20 meter, som trillet den videre til Johnsen. Verdens beste 41-åring var snart, og spilte Bentley igjennom på første touch. Der var sistnevnte iskald, og bredsidet ballen enkelt til side for hanskebæreren.

Og da gutta først var i gang, så de ingen grunn til å stoppe festlighetene. Syv minutter etter den første nettkjenningen ble Ole Jørgen Halvorsen spilt igjennom på kanten. Som den smarte karen han er, så han hvor farlighetene kunne oppstå. Han slo et hardt og lavt innlegg mellom stopper og keeper. Det hadde Skotfoss’ svar på Elvis oppfattet, og på bakre stolpe kunne han enkelt konsolidere en enda mer eventyrlig ledelse.

Dog burde nok denne eventyrlige ledelsen blitt redusert etter 20 minutter. Vertene ble tildelt frispark på 25 meter, som ble slått inn i boks. Der fikk en gulkledd gå opp ganske alene, og stusset mot kassa. Avslutningen var ikke all verden, men spenningen ble ivaretatt av en Rossbach med såpehansker. Kula glapp ut av fingrene, og vare et akrobatisk bakoversprang avverget uhellet. Men ballen kom ikke lenger til en gulkledd stående ved første stolpe, som utrolig nok traff stanga istedenfor låvedøra. Odd fikk etterhvert ballen ut på en mer anstendig distanse, men den ble raskt pumpet inn igjen. Den lange ballen så ut til å bli keepermat, men nok en gang viste det seg at vaselin ikke egner seg på keeperhansker. Heldigvis var Sondrepus denne gangen snar nok til å plukke opp sin egen retur, og holde den i et fast grep.

Men gutta hadde det utvilsomt gøy på banen, for festlighetene tok ikke slutt. Laget presset hjemmefavoritten hardt, og skøyt seg stadig nærmere mål nummer tre. Og da halvtimen nærmet seg, kunne ikke sheriffene stå imot lenger. Espen Ruud satt ballen foran cornerflagget, og sendte inn en livsfarlig crosser. Både gule og hvite gjorde alt de kunne for å sende ballen i sin riktige vei, men da Captain Maestro Hagen øynet en mulighet, tok han den helhjertet. På fem meter fikk han ballen rett foran seg, og banket den opp i nettaket.

Sheriff slet med å riste av seg sjokket, og tanken om at sesongen allerede var over, var nok tyngende. For en klubb som bare tjener penger på europacupspill, så var nok dette hardt. Det eneste som skjedde etter den første halve timen, var det Odd som sto for. Etter 41 minutter kunne det fort stått 0-4 da Halvorsen vant ballen i boksen, men det harde og kryssnettmaskesøkende skuddet ble såvidt vippet over av vertenes keeper.

Etter hvilen bar kampen preg av at den allerede var avgjort. Korrupsjonslaget kom riktignok til noen halvfarligheter, men de få avslutningene fra distanse var sjeldent av interesse. Oddegutta lå lavt og lot vertene trille ball, og hadde full kontroll på begivenhetene. Og da hverken Berg eller Occéan klarte å utnytte sine muligheter, så endte Odds første europacupkamp på lenge med en knallsterk borteseier.

Vel hjemme ventet vestkantlaget Vålerenga på Skagerak Arena. Rekas guttar hadde ikke tatt nevneverdig med poeng i det siste, og forventet nok deng i denne kampen og.

Begge lag ville ha noe ut av denne kampen, og det var synlig fra første minutt. Ballen gikk frem og tilbake, og det ble skapt sjanser i begge ender. Først ut var Alexander Mathisen etter to minutter, men hans heading strøyk stolpen. To minutter senere kom Odds første mulighet, men Jone Bonemaskins frie heading utfordret ikke leiesoldaten Otto Fredrikson nevneverdig. I de påfølgende minuttene fikk Elias Mar Omarsson, Jonathan Tollås Nation, Fredrik Nordkvelle og Olivier Occéan sine muligheter, uten at disse ble utnyttet. Ikke før det 22. minutt.

Engens spilte seg frem på høyresiden, og slo inn. Oddegutta klarte ikke å få ballen vekk, og da den lå foran Omarssons føtter var veien kort til mål.

Oddegutta hevet seg etter ledermålet, og nærmet seg stadig farligheter. Etter drøye halvtimen ble Håvard Storbæk spilt igjennom på kanten. Han la innlegget mellom forsvar og målmann, men dessverre manglet Olly to skostørrelser på å kunne skli inn den gode pasningen.

Tolv minutter senere fikk Bentley muligheten til å kvittere. Etter et Samuelsen-innlegg ble han stående helt alene på bakre stolpe, men på uforklarlig vis klarte han å forvandle sikker scoring til hårfin bom. Dette kunne blitt gjort bedre, men da så ikke ble gjort så sto det 0-1 da lagene fikk sitt pust i bakken.

Etter hvilen gikk Fagermos menn hardt til verks, og det skulle betale seg. Ti minutter ut i omgangen fikk Odd et hjørnespark, som ble ivaretatt av Thomas Grøgaard. Med en perfekt skru fant han Occéan, som knuste alt og alle i lufta. Ballen forsvant inn i det lengste hjørnet, og Oddegutta fikk sin fortjente utligning.

Odd festet grepet etter Oliviers luftakrobatikk, og gjestene var knapt nok over midtbanen resten av omgangen. Men gutta slet med å bryte ned et disiplinert blått forsvar, og sjansene var fraværende til tross for det store overtaket. Og det skulle straffe seg bare minutter før bataljens slutt. Omarsson fikk ballen på kanten, og utfordret Storbæk. Håvard gikk fem på, og med ett hadde islendingen klar bane mot mål. Han løp det han var kar om, og fra ganske skrå vinkel satt han ballen inn bak en Rossbach som nok ikke var spesielt fornøyd med arbeidet sitt ved den anledningen.

Men Oddegutta hadde ikke gitt opp, og kastet alt fram i jaget etter en utligning. Bare to minutter før slutt fikk Occéan en enorm mulighet da han nok en gang opptrådde som kongen i lufta. Ballen føk i retning stolperota, og alle var brennsikre på at utligningen var et faktum. Alle unntatt Fredrikson, som med (sannsynligvis) en stor dose flaks plutselig lå i ballbanen. Til å være så gammel gikk det fryktelig fort. Ja, det er nesten så jeg mistenker teleportering. Og det er vel ikke lov? Uansett; da den ikke gikk inn, så måtte alle med sorte og hvite hjerter innse at det endte med tap mot Holmenkollbeboernes favorittlag.

Neste del kan du lese neste søndag!

Forsidefoto: Mike Mozart Creative commons