Fotballåret 2015, del 5

Hva har en KGB-agent og en leprechaun til felles?

Olly er en mann vi har blitt glad i igjen, og vi ble ikke mindre glade i den scoringskåte kanadieren 8. juli. For da fikk vi vite at han skal bøtte inn Oddemål også i 2016 og 2017! Lite gjør oss gladere enn gode gutter som digger Odd. Som oss, bare med fotballferdigheter.

Sjeldent har vel den kommunistvennlige tilværelsen vært så stor, som da Sheriff Tiraspol tok turen til Skien 9. juli. Laget som ikke har slått seg opp med hammer og sigd kom heldigvis ikke med sovjetiske stridsvogner, men de regnet nok med å måtte skyte hardt for å rasere #theoddadventure. Kvelden i forveien ble det klart at neste motstander ville bli Shamrock Rovers fra Irland, uten at det skremte vannet av noen.

Gjestene hadde håp om et lite mirakel, og presset Odd bakover allerede fra start. Men Oddegutta lå dypt og lot tiden spille på sin side, noe som førte til at gjestene stort sett måtte ta til takke med forsøk fra distanse. Lite skjedde de første femten minuttene, men da pulsen steg skjedde det som et resultat av hendelser i riktig ende. Etter 16 minutter fikk Thomas Grøgaard tid og rom til et innlegg, og i boks så han at Ole Jørgen Halvorsen var et interessant objekt. Halvorsen traff kula ved nærmeste stolpe, men avslutningen satt ikke østblokkens sisteskanse på prøve.

Gjestene klarte ikke å holde på trykket, og Oddegutta spilte seg mer inn i kampen etter dette. Flere og flere halvsjanser ble produsert i begge ender, og ti minutter før hviletid satt den endelig. Odd ble tildelt dødball i en interessant posisjon (I Transnistria også kjent som Cuba-posisjon), og Espen Ruud ble satt til å skape en farlighet av det hele. Heistadgutten ruudet ballen inn i feltet, og tvang kommunismens siste samurai til å gi retur. Denne ble ivaretatt av Halvorsen, som ikke kunne bomme på årets åpneste kasse. Åpen kasse er også kjent som «Glasnost» i Transnistria, og bestraffes sikkert med en stille og lydløs forsvinning etter kampslutt.

Det var nok det siste dommeren tenkte på, da han besluttet at det ikke var mål likevel. For å kalle dette offside, blir som å kalle en bøtte for en spade. Same difference, but maybe.

Før hvilen forsøkte gjestene seg en siste gang. Én av KGB-aspirantene fant veien langs kanten, og inne i feltet fant han utvekslingsbrassilianeren Ricardinho. Med sine transnistriske rubler hoppet han høyere enn Hagen, og satt hode mot lær. Heldigvis kunne liberalisten Rossbach puste lettet ut, da skuddet såvidt falt utenfor fare.

Oddegutta forsøkte å etablere et visst trykk mot gjestene etter hvilen, men det ebbet snarlig ut i en lite givende stillingskrig. Sheriff tok etterhvert over kula, men da balltrillingen i bakre ledd bare fortsatte og fortsatte og fortsatte og fortsatte og fortsatte, så innså nok både de sortkledde og begge bortesupportere at dette ble fåfengt. De siste minuttene ble en praktoppvisning i øvelsen «langt gjesp», og selv Sondrepus kunne nok unnet seg en tidlig dusj uten videre følger. Dermed kunne vi konstatere at gutta hadde grisebanket Kreml, og at Dublin sto for tur.

8300439535_3eca985cda_o

Stemningen på Kreml var noe trykket i de påfølgende dagene. Foto: Serhiy Kolesnyk Creative commons

Men før den tid, så sto trøndelag og Rusenborg for tur. Bartistene hadde for første gang på lenge unnlatt å miste karsk i kaffen, og befant seg på førsteplass. Fra tidligere år kunne vi Oddere huske jevne kamper, som oftest endte med ufortjente tap.

Denne gangen var tapet veldig fortjent. Et tannløst Oddelag var overhode ikke tilstede, og av respekt for de som har lett for å ty til Justin Bieber og annet fordervende popmateriale i tunge stunder, så nøyer vi oss med å nevne at det endte 3-0. Det er vel det eneste positive med denne kampen, siden det like gjerne kunne stått 30-0.

Med årets svakeste kamp ute av verden, tok gutta fatt på turen til Eirenes hovedstad. Der ble vi ønsket velkomne av Shamrock Rovers, som var så gjestfrie at de ønsket alle tilreisende et riktig godt opphold. Hyggelig, selv om jeg mistenker at selve kampen var utelatt fra det regnestykket.

Et regntungt Tallaght stadium innbød ikke til Odd-fotball, og det var lite å juble for i innledningen. Men etter at skyene fikk tømt seg, ble det lettere å spille ball. Spillet tok seg opp etter 20 minutter, og begge lag skapte muligheter. Først ute var Fredrik Nordkvelle, men hans volley fra 16 meter var en større fare for norske oljekabler enn nettmaskene bak irenes bakre mann. Vertenes første mulighet kom etter 26 minutter. En Hoop prøvde lykken fra 30 meter, men Sondrebassen hadde få problemer med å fornekte fru fortuna. Ut over dette så var det ikke mye spennende som skjedde i første omgang.

Det skulle ikke mye til å øke underholdningsverdien, og det tok ikke lang tid før det ble langt mer spennende. Bare to minutter ut i omgangen kom en Rovers-angriper i posisjon på 10 meter, og sendte av gårde en volley som lengtet mot Sondres høyre stolperot. Heldigvis var sistnevnte med på notene, og avverget faren.

Neste mulighet var det Odd som skulle stå for, og det skulle vise seg å bli viktig. Nordkvelle var på full fart igjennom, da en grønnhvit fant det for godt å slenge ut en fot. Og da den utslengte foten var i ‘kvelles bane, hadde ikke dagens pipeblåser noe annet valg enn å peke mot straffemerket. Dødballen ble ivaretatt av Occean. Målmaskinen gjorde det enkelt, da han sendte keeper og ball i hver sin retning.

Oddegutta fikk fornyet selvtillit, og hadde full kontroll på begivenhetene i de kommende minuttene. Etter 67 minutter kunne Bentley legge kula innenfor hjørnekvartsirkelen. Han svingte ballen inn, og krysset fingrene for at en Odder skulle komme høyest på den potensielle assisten. Og som en utvandret viking steg Occéan til værs, grisebanket hele Storbritannia (Og Irland), og senket kula i kassa.

Oddeguttas press vedvarte etter økningen, men kampen begynte å vise resultatene av å spille på en treg bane. Gutta kom til et par halvsjanser før Rovers satte inn en liten sluttspurt, men heller ikke de hadde krefter nok til å true nettmaskene. Dermed kunne Oddegutta sette seg på flyet hjem, vel vitende om at avansementet var så godt som sikret.

Returoppgjøret kom allerede neste uke, nærmere bestemt 23. juli. I lilla drakter skulle våre venner fra balløya forsøke å utøve et mirakel, selv om det var og er mer sannsynlig at det faktisk finnes en gullskatt i enden av regnbuen.

Innledningen bar preg av at ett lag hadde ganske god kontroll på avansementet, mens det andre slet med å finne seg selv. Ballen befant seg stort sett på midtbanen de første femten minuttene, og det skjedde svært lite. Men etter dette tilrev Oddegutta seg mer og mer initiativ, og etter 21 minutter burde det nok stått 1-0.

Da torpederte Fredrik Nordkvelle boksen med et drivende løp, og spilte ut til Rafik Zekhnini. Stjerneskuddet skulle bare sette foten til, men traff ikke annet enn oksygen, hydrogen, nitrogen og alt det andre luft består av.

Spesielt på Rafiks høyreside skjedde det mye interessant i denne perioden, og hans oppasser Simon Madden ble gang på gang driblet opp i Jokerkiosken på Telemarkstribunen. Herjingene kunne resultert i nettkjenning rett før hvilen, men Halvorsen rakk akkurat ikke å skli inn Zekhninis presisjonsinnlegg.

Oddemosemaskinen kom godt i gang også etter hvilen, og kunne gitt resultater nesten umiddelbart. Denne gangen var rollene byttet om, da Halvorsen sendte inn en potensiell assist. Men på bakre stolpe ble Rafiks vinkel dessverre litt for skrå, og han klarte ikke å utnytte det nydelige innlegget.

Minuttet senere ble den neste store muligheten linet opp. Olivier Occean ble spilt opp i boksen, og trillet den tilbake til Oliver Berg. O1 siktet seg inn, men et lite vindpust ødela alt for supertalentet. Ballen ble sendt i en utilsiktet retning, og var kun til fare for måkene under taket.

Da de store sjansene ikke ble utnyttet, så ville gjestene fra Guinness-land leke litt med ballen. Men laget viste ingen tegn på håp, og om de hadde det, så ble det blåst bort etter 70 minutter. Jone Samuelsen penetrerte Rovers-boksen slik bare han kan, og spilte ut til Halvorsen. OJ fikk en enkel jobb, og bredsidet ballen inn i kassa foran en god gjeng ekstatiske Oddere.

Og om det var noen tvil overhode, så ble den siste spikeren senket fem minutter før slutt. Steffen Hagen fikk stå helt alene på en strøken Ruud-corner, og med hodet guidet han ballen inn i de ventende nettmaskene. Nå kunne nesten ingen teorier i hele ville verden frata Odd avansementet, selv om Rovers fikk sin trøstenettkjenning på overtid. Få minutter senere var transportetappen over, og Oddegutta kunne rusle i garderoben vel vitende om at Elfsborg ventet i neste runde.

Morroa på hjemmebane skulle fortsette, og 26. juli så var det Gutans tur til å legge seg til for hogg. De rødstripede hadde som vanlig rotet seg ned i bunnen, og hadde nok ikke store forventninger til dagens oppgjør.

Etter litt startvansker tok Oddegutta initiativet i det sommervarme oppgjøret. Occean var for tiden i storform, og allerede etter 11 minutter kunne han startet dagens scoringsball. Oldrup Jensen og Samuelsen kombinerte seg pent igjennom på kanten, og sistnevnte sendte kula inn mot bakerste stolpe. Der fikk den kanadiske målmesteren stå helt alene, men på uforklarlig vis ble ballen sendt et godt stykke over.

Odd-presset gav resultater etter 22 minutter. Bentley hadde herjet på kanten gjennom hele kampen, og dro seg bort fra sin oppasser. Kula ble slått i en umiskjennelig bue mot bakre stolpe, hvor Occean ventet. Han headet ballen inn i feltet igjen, og traff Nordkvelles kne. Kneets eier rakk knapt å reagere, men sørget likevel for at Oddegutta ble sendt i ledelsen.

De sorte og hvite styrte alt, og bare åtte minutter etter den første så lå den neste i nettet. Men mot all fornuft og logikk, så var det nettmaskene bak Sondrebassen som ble satt i bevegelse. Remi Johansen fikk ballen på 30 meter, og sleivet kula i en relativt ufarlig retning. Dessverre ble den berørt av Magnus Andersen, som på uhensiktsmessig vis utmanøvrerte Sondrepusen. Det var helt sikkert ikke Magnus’ intensjon, men som den følelsesmessige kjølige fyren han må være, så gav han blaffen i det.

Dette tente Fagermos menn, som kjørte med tungt skyts fremover. Laget ville ha mål før pause, og laget skulle få. To minutter før halvtid fikk gutta corner, og som vanlig tok Espen Ruud turen ut. TIL-keeper Pål Vestly Heigre mintes nok våroppgjøret med gru, og forberedte seg mentalt på det som kunne komme. Ballen ble curlet inn, og møtt på bakre stolpe av Olivier «panzerpanne» Occéan. Prosjektilet knuste nesten krysset i sin ville ferd mot scoring, og ingen TILere strakk til.

Gjestene hadde ikke gitt opp poengjakten, men klarte ikke å feste et grep mot lederne etter hvilen. Odd og Tromslaget ble lenge liggende i en stillingskrig, og barrikadene ble sjeldent brutt. Både Bentey og Ondrasek fikk sine halvsjanser, men likevel måtte vi vente til det 82. minutt før saker og ting skjedde. TILerne spilte seg frem til kanten, og innlegget fant veien mellom keeper og stoppere. Sondrebassen kastet seg frem for å avverge faren, men da hanskene ikke var lange nok, falt ballen i de Morten Moldskredske legger. Med Rossbach ute av spill kunne Moldskred bare sette bredsiden til, og lagene var like langt.

Oddegutta var definitivt ikke fornøyde med poengdeling, og kjørte på alt de hadde for å gjenvinne det tapte. Først fikk Oliver Berg stå helt alene på 10 meter, men han presterte å sende avgårde et skudd så høyt at luftfartstilsynet ble koblet inn. Heller ikke Håvard Storbæk hadde hellet med seg da han fikk fritt leide fra fem meter, og da hadde nok de fleste innstilt seg på at det ble nok en poengdeling på eget kunstgress.

Alle, bortsett fra elleve menn i sort og hvitt. For i siste sekund ble et nytt angrep rullet opp. Emil Jonassen doblet på kant, og slo et makeløst innlegg mellom keeper og backrekke. På bakre stolpe lurte Zekhnini, og stjerneskuddet skled inn en fortjent ledelse. Og da kampen allerede var over overtiden, nølte ikke dagens mann i sort med å avslutte det hele.

Neste del kan du lese neste søndag!

Så hva har en KGB-agent og en leprechaun til felles? Begge er like lite interessert i å dele goder.

Forsidefoto: Faith Goble Creative commons