Fotballåret 2015, del 6

Pappa, når er det vår tur til å invadere Sverige?

Juli gikk mot slutten, og det hadde igrunn ikke skjedd stort i overgangsvinduet. Steffmeister Hagen avsa den klassiske remsa som alle på utgående kontrakter har, og dermed var det ingen fare for at gode folk skulle forsvinne. Men flere medier meldte at det snart kunne bli moment i den andre døren; den som leder nye spillere inn.

Og den ble satt i bevegelse, som lovet. 28. juli kunne de gode karene i 3. etasje avsløre at Pappa Pate Diouf skulle være kjempegod for Odd ut året. Bare en låneavtale, men likevel belaget vi oss på å bli glade i fyren. Klappe, juble og digge fyren som om han var en permanent del av gutta.

Hans første mulighet til å vise seg frem kom allerede to dager senere, da Odd skulle gjenerobre Västra Götaland på vegne av Norge. Eller Borås, i det minste. Både Magnus Haglund og Mattias Andersson tippet at sannsynlighet for suksess var 50/50, noe som om ikke annet beviser at begge leser Dagboka. Men det gjør kanskje alle i hele verden? Enten så gjør de det, eller så gjør de det ikke.

Uansett så ble Odds ellevte europacupkamp noensinne sparket i gang rundt middagstider. Hjemmelaget sparket ballen best i innledningen, og Sondre Rossbach ble god og varm de ti første minuttene.

Odds første sjanse kom etter ni minutter. Grøgaard og vår daværende favoritt-Pappa lekte seg frem på kanten. Førstnevnte fikk anledning til å sikte seg inn, og i boksen så han at Olivier Occéan som vanlig hadde løpt seg fri på bakre. Sekundet senere møtte ball panne, men hjernekanonen traff bare den gale siden av nettmaskene.

Dog ble dette bare et lite pusterom i vertenes innledningsoffensiv, og snart befant kula seg på feil halvdel igjen. Heldigvis var Rossbach junior i form, og tok det som kom. Og da Guliganernas favoritter sviktet, kom forløsningen i motsatt ende.

Igjen befant ballen seg på kanten, før den ble slått ut mot Jonebassen på 16 meter. I lange klyv forserte Joningen metere, før han brutalt ble felt av Henning «Kløna» Hauger. Tiårets klareste norske straffe siden unionstiden var et faktum, og Occéan ble satt til å ivareta fordelen. Det gjorde han med bravur, da keeper kastet seg mot Ullared, mens ballen gikk i Skepplandas generelle retning.

Selv om flere hundre Odd-supportere sto på for å motivere gutta, så var det ingen tvil om at Elfsborg kjørte spillet. Laget satte igang en hasardiøs jakt på utligning, og presset gutta bakover. Og rett før hvilen måtte Sondrebassen kapitulere. Svenskenes Viktor Claesson fikk gjøre som han ville i Oddeboksen, og spilte navnebror Prodell på blank kasse. Denne gangen kunne ikke vertene feile, og sistnevnte sørget for at lagene pustet i bakken på 1-1.

Den andre halvdelen fortsatte der den første sluttet. Elfsborg presset på, men slet med å skape det helt store mot sterke, disiplinerte Oddere. Først etter 62 minutter kom omgangens første store mulighet, og den var det gjestene som sto for. Papsen Diouf dro seg inn fra sin kantposisjon, og sendte avgårde en markkryper fra 13 meter. Kula var destinert for mål, om den hadde blitt skutt ett knepp lenger til høyre. For ballen dundret i stolperota, krysset målgården og forsvant ut i ingenting.

Selv om oppgjøret nå var litt mer jevnspilt, så var det vertene som var piggest. Og det skulle betale seg. Med 13 minutter igjen på klokka fikk innbytter Sundvall fritt leide fra 25 meter. Det ble ikke verdens mest presise avslutning, men Sondrebassen var usedvanlig vertmildt i dette tilfellet. Sleiven forsvant under Rossbachs hender, og inn i vertenes ledelse.

Det var tydelig at begge lag var ganske fornøyde med dette resultatet, og det skjedde ikke stort i de avsluttende minuttene. Dermed endte den første kampen med et resultat som var levelig for begge lag.

To dager inn i august måned ble nok et kapittel i tippeligaen 2015 innledet. Stedet var Mjøndalen, og hele Odd var enige om at vårens drama ikke skulle gjentas.

Og det ble det definitivt ikke.

Men vertene fikk leke seg litt, for bruntrøyene hadde et lite overtak de første minuttene. Både Christian Gauseth og Joachim Solberg Olsen kom til halvsjanser, uten særlig hell. Odds første mulighet kom etter 16 minutter. Odd ble tildelt dødball på 35 meter, og servitør Ruud stilte opp. Han prikket kula inn mot straffemerket, der Fredrik Oldrup Jensen hadde lurt seg frem. Han var ett hode raskere enn en utrusende Ivar Andreas Forn, og satte overraskende enkelt inn dagens første nettkjenning. Og nå skulle det skje mye på kort tid …

Med Jone Samuelsen i spissen satt Odd igang en fartsfylt kontring. Han dro av 2-3 verter, og spilte ut til Bentley. Nigerianeren timet et perfekt gjennomspill til Ruud, som fikk hele dagen til å sikte inn innlegget. Han traff perfekt, og tvang Ulrik Arneberg ut i et hasardiøst blokkeringsforsøk. Men i motsetning til intensjonen, endte ballen i egen kasse.

Og få strakser senere skulle det bli enda mer morro for de tilreisende. Oliver Berg fikk gå ufortrødent ned linja, og spilte ut til Occéan. Målmaskinen sto alene på 13 meter, og gjorde kort prosess mot et forbausende passivt brunforsvar. Dermed sto det 0-3 allerede etter 25 minutter!

Dermed hadde Vegard Hansens gutter en knalltøff oppgave foran seg, men de skal ha for forsøket. Førstnevnte TV-stjerne gjorde to bytter etter 35 minutter, som bidro til at laget for en gangs skyld opptrådde farlig foran motstanderkasse.

Og spenning ble det, selv om kampen langt på vei tilsynelatende var avgjort. Tre minutter før hvil fikk en mjøndøling beinet ballen inn mot kassa. På bakre ventet vår gamle venn Erik Midtgarden. Han hadde ikke glemt gamle kunster, da han kontant headet inn reduseringen.

Hansens gutter gikk hardt ut etter hvilen, sannsynligvis giret på scoringsrus og hva enn TV2 måtte ha puttet i pauseteen. Både etter 47 og 48 minutter slo Solberg Olsen ballen inn mot bakre stolpe, men hverken Gauset eller Grewal klarte å utnytte mulighetene.

24116736075_8a5206a02b_o

Mjøndalens kommersielle og sportslige målsetting for sesongen!

Men vertene gav seg ikke, og femten minutter ut i omgangen kom de ett steg nærmere et sjokk-comeback. Etter et innlegg og et kaos værre enn oppførselen til prepubertale tenåringen på Off Direction-konsert, fikk Sanel Kapidzic foten på kula. Dette touchet sendte ballen i en utagbar kurve, og lullet den gjengse mjøndøling inn i et teppe dekket med mer håp.

Det teppet ble liggende i ti minutter, før det ble revet bort fortere enn levetiden til Iphone 5. Occéan ble satt til å jakte en lang ball, vendte bort sin oppasser og spilte til Bentley. Sistnevnte dro av sin mann, og limte ballen opp i krysset fra 12-13 meter. Lekrere kontring skal du lete lenge etter!

Eller kanskje ikke, for to minutter senere satt Odds femte scoring. På en kontring stormet Bentley fremover, og fra sin dype posisjon spilte han kula inn mellom stoppere og keeper. Ballen stoppet ikke før den møtte Halvorsen på bakre. OJ satt labben til, og kula føk inn i hjørnet den kom fra. Sånn cirka, hvertfall. Det meste er jo utagbart for enkelte keepere. Men fin kontring hvertfall!

Dermed var det game, set and over, og selv den mest innbarka bygdetulling måtte innse/glede seg over at poenga ble med hjem til Skien. Riktignok fikk de nok en redusering rett før slutt, men det hjalp fint lite siden OJ nettet på en tro kopi av hans forrige scoring rett etterpå. Med det endte det hele 3-6, noe som både var klubbrekord og en salig revansj etter poengtapet på våren.

Med Mjøndalen unnagjort, var det duket for mer Europacupmorro 6. august. Med seg på tribunen hadde gjestene fra Elfsborg selveste Dan Stock, lederen av Frelsesarmeen i Skien. Men selv om den utflyttede Boråsværingen var på godfot med han der oppe, så var han sportslig nok til å ikke be om en hjelpende hånd.

Oddegutta virket svært tente, og kjørte over gjestene i innledningen. Kampens første store sjanse kom etter 21 minutter, da Ruud slo langt opp mot Occean. Olly dro seg ned mot kanten, og fant Nordkvelle i boks. Fra 12 meter fant han tid og rom til en volley, og sendte kula i en nettsussikker retning. Dessverre hadde Kevin Stuhr-Ellegaard skjønt tegninga, og reddet med et tigersprang.

Fem minutter senere måtte Kevin likevel gi tapt. Nok en gang ble en lang ball slått opp mot Occean. På 10 meter dempet han ballen og vendte av sin oppasser i samme slengen. Han la kula til rette, og trillet den forbi en sjokkert gjestekeeper. Forsvarsarbeidet er kanskje ikke det beste vi ha sett, men for oss betød det ingenting. For om dette resultatet skulle stå seg, så var gutta videre!

Stemninga på stadion var god, og gutta svarte med godt spill. Riktignok kom gjestene til et par halvsjanser, men de klarte ikke å bryte ned Festüng Falkum. Til tross for et stort spillemessig overtak skjedde det heller ikke mye i den andre enden, så hvilen ble inntatt på stillingen 1-0.

Kloke ord ble sagt i garderoben, og Oddrane plukket opp hansken fra den lovende innledningen. Det kunne resultert i scoring etter 58 minutter, da Bentley og ‘Kvellebassen lekte seg ned langs kanten. Sistnevnte dro seg innover, og fyrte av. Uheldigvis sto Anders Svensson i veien for det som var en sikker nettkjenner.

Gjestfriheten var merkbart lite tilstedeværende i denne perioden, for Elfsborg fikk knapt nok lov til å låne ballen. Gang på gang befant ballen seg inne i de gules boks, og det var bare spørsmål om tid før målet kom.

Og hvilket mål vi fikk se! Etter 71 minutter ble Bentley spilt igjennom på kanten. Ved hjørneflagget kikket han opp, og så det ingen andre så. Trollmannen banket til, og torpederte krysset fra nesten død vinkel! Det er en av de villeste scoringene undertegnede har bevitnet, uansett idrett, livsform og univers.

Dette vekket gnisten hos gjestene, som tok initiativ for første gang i kampen. Men de måtte slite hardt mot Oddebein som nektet ballhaverne enhver form for forlystelse. Tiden gikk, og stemningen steg i takt med at klokka nærmet seg og til slutt bikket 90. Elfsborgerne innså til slutt at det var fånyttes, og fire minutter etter de obligatoriske nitti minuttene, var det over. Igjen ble historie satt, og gutta skulle gruse Europeisk motstand i play-off for første gang.

6192097996_35f65a3dda_o

Foto: Sean MacEntee Creative commons

Dagen derpå, og alle var i seiers- og trekningsrus. Bollene var fordelt, og Odd kunne møte storlag som Sparta Praha, FC Krasnodar, AZ Alkmaar og Panathinaikos, samt miniputtene Southampton og Borussia Dortmund. Så hva skulle vi velge? Skulle vi gå for tyngste motstands vei, og knepent slå Krasnodar, eller skulle vi gå for glamouren og skamknuse BvB?

Ok, det var kanskje å snu litt på flisa. Sjeldent har vel en liten papirlapp gitt så store sjokkbølger, som da Odd og Thomas Tuchels gutter kom opp nesten samtidig. Odd mot Borussia Dortmund? Vi på bortefeltet på Westfalenstadion (føkk Signal Iduna Park. Westfalenstadion klinger mye bedre)? Gul vegg på Dominostribunen? Hvit vegg på block 60? Det skjer …

Oppi alt styret så var det lett å glemme at det skulle spilles toppkamp på Skagerak Arena 9. august. Da landet Molde FK i sitt privatfly, og skulle prøve å kjøpe seg til en litt mindre miserabel sesong.

Moldenserne hadde aldri før vunnet i Skien, og virket ivrige på å bryte den statistikken. Livet var surt de første minuttene, og allerede etter drøt 780 sekunder lå ballen i kassa bak Rossbach. En moldenser fikk gå relativt uforstyrret i boksen, og banket kula i stanga. På returen ventet Eirik Hestad, som brukte kort tid på å sende læret mot mål igjen. I mellomtiden streifet den innom Mohammed Elyounoussi, som med det satt hele Grenland ut av spill.

Oddegutta våknet noe etter den uhensiktsmessige åpningen. Bare to minutter senere kunne Bentley ha satt panna på utligningen, men et ondt Moldehode sørget for at ballen aldri nådde de mørke lokker. Ti minutter etter dette igjen var Rafik Zekhnini bare tusendeler unna en åpen kasse, men Bentleys bakromspasning ble snappet opp av Andreas Linde.

Men oppvåkningen var til ingen nytte, da moldenserne korrumperte til seg frispark utenfor boksen. Det ble tatt av Joona Toivio, som aldri siden har truffet så godt som da. Ballen fløy over muren og inn i nærmeste stolpe. Sondrebassen skal ikke lastes for denne.

Resten av omgangen ble et langt gjesp.

Grep ble gjort i hvilen, og Oddegutta begynte endelig å lukte mål. Bare tre minutter etter pausa burde de ekte sorte og hvite fått muligheten fra krittmerket, men såntno er uhørt når man bruker Røkke-penger som q-tips. Men det hindret ikke Odd i å produsere sjanser, og i de kommende minuttene fikk vi bevitne en real Bentley-kanonade. Etter 50 minutter kom Emil Jonassen rundt på kanten, og i boksen fant han nigerianeren. Sistnevntes avslutning stinket nettsus, men uheldigvis sto en Molde-kropp i en uhensiktsmessig posisjon.

Fem minutter senere kom forsøk nummer to. Bentlinho dro seg inn i banen, og banket til fra 30 meter. Raketten forserte meterne på rekordtid, og påførte høyrestolpen et traume den fortsatt ikke har ristet av seg.

Bentley gav seg ikke, og etter 57 minutter ble Oddrane tildelt et hjørnespark. Ballen ble sendt inn i en ping-pong-boks, før Bentley fikk tak i sprettballen. Han sendte et par mann inn i nærmeste telefonboks, og bredsidet kula inn i lengste stolpe. Det var kamp igjen! «Jeg fant, jeg fant!», sa Espen Askeladden. «Hva har du funnet nå da?», sa Pål mistroisk. «Håpet!», sa Espen. Per hold kjeft.

Bentleys fjerde store mulighet kom bare minutter etter reduseringen. Magikeren dro seg nok en gang inn i banen, og på 16 meter la han til rette for en real markkryper. Underskuddsprosjektilet lengtet hardt og lenge mot høyre stolperot, men ble i siste liten slått bort av Moldekeeperens klåfingre.

Dog var det ikke Bentley som skulle stå for kveldens snakkis. Etter 70 minutter dro Jone Samuelsen seg ned til dødlinjen, og spilte ut. Den ble plukket opp av Andreas Linde, som roet det hele ned. Tok seg god tid, og ventet til at alle hadde funnet sine posisjoner. La ballen til rette for et realt utspaåneifaen der var Jone! Idet han la kula ned, skred Jone Samuraisen frem og stjal med seg ballen. Han prøvde hvertfall, men ble hindret av Lindes noe sjokkpregede armer. Jonebass gikk ned, og dommer måtte denne gangen innse at Røkke ikke ville betale lønna hans denne gangen. Røde Andreas måtte ut, noe nyinnbyttede Tommy Høiland også måtte. Selve sparket ble ivaretatt av Occéan, som hadde ingen betenkeligheter med å sette inn utligningen. Takk og lov for det!

Med én mann mer skulle man nok tro at Oddegutta kjørte over gjestene, men så er ikke helt sant. Kampens neste store muligheter falt i moldenske hender, da Ola Kamara kunne sikte på åpent mål etter 84 minutter. Utrolig nok klarte han å treffe den eneste mannen han ikke skulle treffe, og etter noen nervepirrende sekunder forsvant ballen bort fra farligheter. Og da lagene ikke klarte å score på slike sjanser, så ebbet det ut i en poengdeling.

Fire dager etter Moldekampen, og åtte dager før første møte mot Borussia Dortmund, syo cupens kvartfinale, Sarpsborg og 08 på menyen. De fleste husket nok semifinalen i 2014, og ønsket om gjentakelse var både sterkt og trengende.

Dessverre var det ikke mulig å spore det ønsket på banen. Riktignok tok Odd ledelsen i det 6. minutt, men det var fullstendig mot spillets gang. Anders Trondsens selvmål sto som et lite lysglimt i en oase av feilpasninger og dårlige løp, og det er egentlig helt sykt at gutta bare tapte 2-1. Det eneste positive var at herfra kunne det bare gå bedre.

Neste del kan du lese på onsdag!

Forsidefoto: Stéfan Creative commons