Fotballåret 2015, del 7

Skriv, min venn … skriv historie!

Vi hadde lenge klamret oss til håpet, men 13. august kom meldingen vi alle fryktet: Frode spiller kanskje aldri mer for oss. Selveste Kommode, som hadde vært med oss siden før pasningen ble oppfunnet. Et vagt håp, ble fort byttet ut med distinkt desperasjon.

Da var det hakket mer positivt å se at billettene til hjemmekampen mot Shinji, Mats og Ilkay forsvant fortere enn rovdyrbestanden i Norge. Igjen skulle vi oppleve fullpakka stadion! En selvfølge mot feterte tyskere sier kanskje noen, men det er det ikke. Såntno må det jobbes for. At 60.000 billetter på Signa …. Westfalenstadion forsvant på 20 minutter er derimot selvsagt. For alle vil jo se Odd!

Før dortmunderne skulle reise til Skien, så var det et annet gult lag som skulle inn i Oddemosemaskinen. 16. august sto Start og Kristiansand på menyen, og gutta var store favoritter mot laget som på sedvanligvis hadde ramla ned i en salig smørje av pengerot og sportslige katastrofer.

Og det tok heller ikke lang tid før kvalitetsforskjellene gjorde seg gjeldende. Under ett minutt hadde gått da Rafik Zekhnini fikk ballen på kanten av feltet. Han dro av en makrell, og banket ballen inn i nærmeste hjørnet. Deilig, genialt og enkelt.

Oddrane grep pangstarten begjærlig, og punkterte vertenes poenghåp nesten før man kunne se det. Da 12 minutter var spilt fikk gutta et hjørnespark etter et langvarig press, og Thomas Grøgaard ruslet bort til kvartsirkelen. Jentemagneten svisket ballen inn i mot første stolpe, hvorav den ble ledsaget videre mot den bakre. Grøgaardens tiltrekningskraft var så sterk at hele makrellstimen hadde trukket tre meter nordover, noe som førte til at Bentley sto helt alene. Og da ballen på bedagelig vis landet i hans føtter, var jobben enkel.

Allerede nå var mye gjort, og vertene hadde allerede gitt opp. Oddegutta trillet ball, og gadd ikke bruke mer krefter enn nødvendig. Dermed skjedde det ikke stort, frem til halvtimen ble passert. Espen Ruud og Bentley lekte seg frem langs venstrekanten, og trillet inn til Fredrik Nordkvelle i boksen. ‘Kvellepusen skulle til å vende, da Solomon Owello fant det for godt å feie Stridsklevgutten overende. Utvilsomt dagens klareste straffespark, og selv avsindige sørlendiger slet med å protestere på den. Krittmerkesparket ble ekspedert av Occean, som koste ballen ned i venstre hjørne.

Tankene om kommende kamp begynte nok å melde seg nå, for spesielt etter hvilen var avslapningsfaktoren i Odd-rekkene mye høyere. Startingene fikk kjenne litt på ballen, men med alt for mange mål å ta igjen så ble det en mildt sagt kjedelig andre halvdel. Ikke før i det 85. minutt skjedde det noe interessant foran målene. Rundt det tidspunktet kom Grøgaard rundt på kanten. På bakre stolpe fant han Olly, som igjen headet tilbake til OJ Halvorsen. På 14 meter dempet han kula på kassa, og utførte sesongens reneste volley. Ballen var bare én km/t fra å bryte lydmuren da den skambanket nettmaskene, og var da selvsagt utagbar for Håkon Krykkedal.

Med absolutt all tvil feid til side, så endte det til slutt 0-4. Oddegutta tok op jakten på medalje, mens Starterne fortsatt befant seg der de var og er vant til å være.

Overgangsvinduet var enda ikke, stengt og det var mye som tydet på at Vår kjære langhårede finne, Jarkkobassen, ville bort, noe som vi på en måte forstår selv om vi egentlig ikke gjør det. Odd er liksom littegrann mindre Odd uten en langhåret finne.

Nesten samtidig kunne vi ønske DET ER ULRIK, DET ER ULRIK, DET ER ULRIK FLO! velkommen. Den staute vestlendingen med det ganske kjente etternavnet skulle banke inn gåller det neste halve året, kanskje mest på 2. laget.

Så var det altså den kampdagen, 20. august. Over hundre presseakkrediterte var på plass, og mange av dem hadde registrert at BvB-trener Thomas Tuchel hardnakket hevdet at Odd ville stille opp i 4-3-3. Odds twitterkonto kom plutselig på at de måtte nevne den nye regelen, som tilsier at alle spillere må spise minst én kilo lutefisk før kampstart. Robin Kåss, Porsgrunn Aps ordførerkandidat anså Odd-kamp som viktigere enn noe gruvegreier borti Brevik. Altså bare nesten en vanlig kampdag det her.

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15. Så mange sekunder tok det før millioner av tyskere satt bratwürsten i halsen. Så lang tid tok det å sende hele twitterverdenen ut i en tweetlig rølp. Fra avspark gikk ballen fra Olly til Bergan, og opp til Rafik på venstrekanten. Fartsfantomet parkerte Gonzalo Castro, og så et BvB-forsvar med hull så store at tannlegen hadde spontanbestilt en villa på Marbella. I ett av disse kom Jone «baktus» Samuelsen, som med et elegant hodestøt satt Roman Weidenfelder ut av spill.

2228404435_b36f94dc40_o

Det kan være farlig å spise bratwürst. Bare spør tyskerne. Og legen. Foto: Seph Swain Creative commons

Vi kan godt legge til at Dortmunderne i den kommende perioden holdt et nakketak på gutta, og skambanket aluminiumet i nesten samtlige angrep. Men der og da dreit vi i det, for det var mer morro i vente.

Etter 20 minutter pumpet Bergan ballen oppover, men denne gang i retning Olly. OllyO hadde trukket ut mot høyre, og vant ballen mot en eller annen gjest. Og derfra gikk det fort … Olly leverte ballen til en fremadstormende Nordkvelle, som med to touch penetrerte hele Ruhr-dalen. På det tredje dasket han læret lett med høyrefoten, og ballen forsvant forbi en utrusende Weidenfelder.

Var gutta fornøyde med to gåller mot Champions League-finalisten fra 2013? Nei, så dæven. Bare minutter etter FredrikNs tre magiske touch, ble OllyO revet ned på 35 meter. En posisjon gutta omtrent aldri scorer fra, så da passet det jo godt å bryte den barrieren. Espen «Gullfot» Ruud ruslet frem, og la ballen til rette. Tok fart, og banket til. Ballen forsvant i kryssets generelle retning i en helvetes fart. Kanskje ikke verdens mest presise skudd, men da Roman «Pensjonist» Weidenfelder bidro med en hjelpende hånd, så betød det ingenting. Plutselig sto det 3-0, mot Borussia «Goliat» Dortmund. Akkurat i disse sekundende var det greit å være Odder. Det er slike øyeblikk som gjør det verdt å slite seg gjennom all dritten. Sånne dager veier opp for alle timene som er kastet bort i striregnet ved en bortebane på vestlandet som minner mer om en potetåker og hvor tak er et fremmedord. Vi var i himmelen, hvertfall for en stakket stund.

Men vi skulle ned på jorda igjen. Det er ikke spalteplass til å ta for seg alle sjansene som kom den dortmundske vei, så her er resten av kampen i grove trekk. Drøyt ti minutter etter Ruuds kanon fikk Ilkay Gündogan ballen på 20 meter. Han fyrte av en ikke alt for farlig ball, som Sondre skulle plukke opp. Dessverre var ikke ballen enig i det, og forsvant ut av Sondrebassens fangarmer. Det hadde Pierre-Emerick Aubameyang luktet, og pirket inn reduseringen.

De gule kjørte på ut omgangen, men uten å skape det helt store. I 2. omgang tok det ikke lang tid før neste ball krysset linjen. Bare minuttet ut i omgangen ble en crosser sendt inn i blusståka foran Rossbach. Fra bakre stolpe ble den headet på tvers, og fra 12 meter fikk Shinji Kagawa litt for kod tid. Med en enkel halvvolley sendte han gjestene ett steg nærmere utligning.

Selv om Oddegutta klarte å spille seg til et par halvsjanser, så ble den gule dominansen større og større, og det var bare et spørsmål om tid før deres tredje kom. Og etter 75 minutter måtte gutta igjen gi tapt. Forsvaret slet med å henge med, og da et lavt innlegg kom inn fra venstre var det ingen som plukket opp Aubameyang. På første touch banket måljegeren inn 3-3-målet.

Og åtte minutter senere var festen over. Da ballen ble curlet mot høyre stolpe, klarte ingen å henge med da Henrikh Mkhitaryan stakk hodet frem. Han forlenget ballbanen inn i det lengste hjørnet, og sørget med det for at Oddegutta fikk et vanskelig utgangspunkt før returen. Men selv om det endte med tap, så ble det en kamp mange vil ha i minnet i lang tid.

Tre dager senere, 23. august, var det duket for kamp av det hverdagslige slaget. Viking tok turen til Falkum, til det som skulle bli en viktig kamp i medaljestriden.

Vikingene fikk et lite grep i innledningen, uten at brodden var særlig tilstede. Oddegutta kom mer med etterhvert, og skapte den første skikkelige muligheten. Etter 13 minutter fikk Bentley sjansen fra avstand, men prosjektilet passerte en halvmeter over krysset.

Og det var Oddegutta som skulle stå for de interessante incidentene. Rett før de første 20 minuttene ble passert, fant Bentley Nordkvelle i boksen. FredN sendte kula i kassas spesifikke retning, men uheldigvis fikk en viking såvidt kastet skrotten foran.

Hjemmepresset vedvarte, og etter 32 minutter betalte det seg. OllyO plukket opp en løs pasning, og stormløp mot Iven Austbø. Sistnevnte reddet førstnevntes forsøk, men da O2 plukket opp returen og trillet den videre til FN, så var veien kort til mål.

Spillet bølget frem og tilbake etter nettsuset, og begge lag fikk sine sjanser. Men da ingen av disse ble utnyttet, så sto det 1-0 til halvtid.

Det skjedde ikke stort de neste 15 minuttene, og kampen bar nok preg over at Kong Sol var i strålende humør denne dagen. Først etter 70 minutter skjedde det noe av interesse. Nordkvelle spilte igjennom Occean på kanten, og ballen ble slått i en perfekt kurve mellom stoppere og keeper. På bakre ventet leiesoldat Pappa, som målsikkert headet ballen mot kassa. Nettsus var i emning, men ble dessverret forhindret av en god redning.

Tempoet var ikke all verden, og Oddegutta trillet ball i bakre rekker. Bentley forsøkte seg etter 82 minutter med et langskudd, men igjen vartet Vikings sistemann opp med en kvalifisert redning. Det hele ebbet ut med en kontrollert, men viktig, triumf til Oddegutta.

14353176216_b31b5b98b3_o

Vikingene fra vest måtte til slutt kapitulere mot Orvar Odds menn. Foto: Hans Splinter Creative commons

27. august var det duket for returoppgjør på Westfalenstadion. Utgangspunktet var relativt vanskelig, men det skulle hvertfall ikke stå på troen. Drøyt 400 Oddere tok turen nedover, og de fleste var enige i at gutta fortsatt hadde en mulighet.

Og nok en gang skulle gutta sjokkere en hel haug med tyskere. Riktignok ble gutta overkjørt i de første 18 minuttene, men det betød lite da Thomas Grøgaard la ballen foran cornerflagget. Han siktet seg inn mot femmeteren, der majoriteten av oddegutta stod. Og plutselig fikk Ole Jørgen Halvorsen stå merkelig alene, noe han utnyttet på utsøkt vis. Han stupheadet ballen i bakken, slik at den fikk en perfekt bue over Dortmunderen på første stolpe. Odd ledet på Westfalenstadion! Hvem hadde trodd det før sesongen?

Det var den første av Odds to sjanser i denne kampen. Mellom denne og det 62. minutt scoret Borusserne seks ganger, noe vi er villige til å hoppe glatt over. Men da timen ble bikket, kom altså gutta frem på et sjeldent besøk. OJH møtte et innlegg på 10 meter, og la igjen til Oliver Berg. Fra noe skrått hold forsøkte Oliver Oliver Berg Berg Berg! seg på første touch, og kula forsvant inn i det lengste hjørnet. Odd hadde scoret to ganger på Westfalen! Drit i de seks andre. Eller syv, som det endte med.

På dette tidspunktet må det være lov å legge ut litt selvskryt. Husker du stemningen blandt Oddrane, selv da vertene satt inn dagens syvende? Vi gav oss ikke, og det var magisk. Vi kan når vi vil! #theoddadventure var over, men både Odd og Oddrane gikk definitivt ut med et smell.

Vel hjemme, så tok det ikke lang tid før en noe mer edruelig motstander sto på agendaen. Stabæk og Nadderud var arenaen 30. august, da gutta skulle spille seg enda lenger opp på tabellen.

Men det var vertene som startet best, og allerede etter tre minutter kunne det stått 1-0. Grøgaard skulle bare heade en ufarlig ball tilbake til Rossbach, men det slappe forsøket ble snappet opp av Ernest «Powell» Asante. Han satt kursen mot kassa, og hadde bare SR1 å overliste. Men Sondrebassen gjorde seg stor, og tok seg enkelt av farligheten.

Spillet bølget frem og tilbake, og den neste muligheten falt i Odds hender. Etter 11 minutter spilte Nordkvelle Grøgaard frem på kanten. Mr. Dådyrøyne la kula på bakre stolpe, der Olivier «tanks» Occéan ventet. Han headet ballen tilbake mot første stolpe, der Bentley ventet i majestetisk ensomhet. Han kunne bare bredside lærkula inn, og feilet ikke.

Oddegutta tok seg av ballen etter dette, og vertene ble presset lenger og lenger unna Bekkestua sentrum. Spesielt Occean var i det lekne hjørnet, og fant på mye gøy mot Die Blaa. Og etter 34 minutter skulle presset betale seg igjen. Espen Ruud benyttet seg av motorveien på høyresiden, og dundret forbi alt og alle. Det ville ikke Yassine El Ghanassy ha noe av, og sendte Heistadgutten rett i torva. Ken Henry «Offside?» Johansen pekte ganske selvsikkert på krittmerket, selv om Ghanassy bedyret sin uskyld. Bak krittmerket ventet OllyO, og målmaskinen sendte ball og keeper i hver sin retning.

Staabæk løftet seg noe etter straffegållen, men slet med å skape noe mot aggressive Oddegutter. Flere innlegg ble pumpet inn, men gutta fra arbeiderklassen ryddet unna hver gang.

Andre omgangs første del bestod av omtrent ingenting, bortsett fra gule kort til herrene Gashi og Nordkvelle. Men mye skulle forandre seg etter kampens sekstisjette minutt. Ikke-fartsfantomet El Ghanassy fikk ballen på egen halvdel, og satt i gang det som kunne se ut som en kontring. Det ville ikke Gashi ha noe av, og rev sutreren over ende. Da endte det som det måtte gå, og Ardian ruslet rett i garderoben. For hva er vel en kamp på Nadderud uten en utvisning? Det er viktig å opprettholde tradisjonene.

Men i lys av dette så vertene sitt snitt til å score et mål eller to. Stabæk trykket på, men slet med å få til noe som helst de gangene ballen befant seg i boksen. Dog skulle farlighetene komme … Fem minutter før slutt fyrte Birger Meling av fra avstand, og med en retningsforandring ble jobben vanskelig for Rossbach. Men han klarte brasene, og vippet målkandidaten over.

Hjørnesparket ble slått inn, hvor det vanket spill av typen ping-pong. Til slutt så Luc Kassi sitt snitt til å tuppe ballen forbi Rossbach, og sistnevnte rakk ikke parere før det var et faktum. Dermed var Stabæk ett mål nærmere comeback, og det ble noen i overkant spennende sluttminutter.

Resten av kampen ble et langt Stabæk-angrep. Tre minutter før slutt fikk Nicolai Næss prøve seg fra 11 meter, men han var mer interessert i å skyte luft enn ball. Minuttet etter ble Haugstad servert på bakre stolpe. Guttungen satset på på en lav heading, men Sondrebassen klarte på utrolig vis å slå ballen bort.

Og selv om bæringene ikke gav seg, så rant tiden ut. Dermed endte det med nok en triumf på Bærumsk gress.

Neste og siste del kan du lese på fredag!

Forsidefoto: Pablo BM Creative commons