Før kampen: Odd – Vålerenga

Røyk, ild og skamslåtte drømmer!

Får jeg lov til å gi søndagens fløytetorturists bravader en siste utblåsning?

Takk.

Lærte du ikke av Barsoms drapsforsøk i 2009, Mr. Johnsen? Er det ikke på tide å innse at du ikke er lege, og ikke er i stand til å bedømme en hodeskades alvorlighetsgrad? Det var det retorisk spørsmål ….

Takk for oppmerksomheten.

På det sportslige planet, så var oppgjøret i Molde en opptur, trass resultatet. Ballen gikk fortere, og gutta klarte å skape overtall på kantene. Det var på ingen måte en medaljeprestasjon, men laget viste at de er på vei opp fra den lille dumpa vi har befunnet oss i. Mye av dette skyldes Fredrik Oldrup Jensen, som igjen klarte å skape flyt fra sin sentrale posisjon. Fortsett med dette!

Reka har blitt forhåndssparket, enten opp eller nedover i systemet, og har fremtidig trener hengende over seg. Det sedvanlige kaoset på Hamar og Jevnaker råder; det er vel ingen engasesong uten? Uansett, så tror jeg de stiller med dette laget på søndag: Markus Sandberg – Rasmus Lindkvist, Markus Nakkim, Jesper Arvidsson, Robert Lundström – Christian Grindheim, Sander Berge – Ghayas Zahid, Vajebah Sakor, Simen Juklerød – Mohammed Abdellaoue.

Dette er et ungt lag med mye fart. Når engens får rom så går det fort i lengderetningen. Derfor blir det viktig å stenge av mellom- og bakrom, samtidig som at driblefanter som Zahid og Sakor ikke får plass til å herje.

Offensivt, så vil det i hovedsak handle om å bygge videre på prestasjonene i Molde. Om gutta klarer å få fart på både ball og bein, så kan det bli interessant mot et nykomponert engaforsvar!

Om Vålerenga

Med beina godt planta i Oslogryta spiller laget sine kamper på Ullevaal stadion, som tar imot oppmot 28.972 tilskuere én gang i året. Laget trenes av Kjetil Rekdal. Reka er en presparket coach i verdensklasse, og har på denne jord ikke vunnet en tittel siden 2005.

Stadion: Ullevaal

29. juli 1913 ble en sammenrasket gjeng fra vålenggata enige om å stifte et idrettslag. Navnet skulle være Spring, og de skulle blant annet sparke fotball. Navnet ble året etter endret til Vålerengen. Laget steg raskt i gradene, og var før krigen en betydelig bidragsyter i oslofotballen. De fostret opp flere gode spillere, med Henry «Tippen» Johansen i spissen. De klarte ikke å nå toppen i norsk fotball, men var flere ganger nær å avansere til de siste rundene i cupen.

Etter tyskernes herjinger kom Vålerenga med for fullt. De debuterte i toppserien i 1948, og tok sølvet på første forsøk. Men prestasjonene varierte veldig, og ved flere anledninger måtte klubben ned og besøke de nest beste. Først i 1960 kom stabiliteten inn i bildet. Laget ble bedre og bedre, og de kunne til slutt heve den gjeveste seriepokalen i 1965. Selv om Lyn tok opp kampen mot slutten var det bohemene som vant.

Men seiersrusen fordampet fort, og klubben gikk inn i en aldri så liten fyllesyke. Bærebjelkene forsvant, og i 1970 var de klare for 3. divisjon. Det var magre tider, og marginen mellom overlevelse og død var skrantende. Heldigvis (for alle vålerengafans) varte ikke dette evig.

Allerede i 1973 skulle det nok en gang spilles elitefotball, og comebacket ble kronet med bronse. Men historien gjentok seg selv, og året etter måtte de ned en etasje. Da ble Odd Iversen hentet inn, og han sørget for at klubben igjen måtte ansette en sølvpusser. I 1981 kunne de igjen heve pokalen, noe de også kunne gjøre i ’83 og ’84.

Da det nærmet seg tiårsskifte gikk det igjen nedover. De økonomiske utfordringene steg til rekordhøyder, og klubben var svært nær konkurs flere ganger. I 1990 fikk det sportslige konsekvenser, og et nytt nedrykk kunne protokollføres. I 1992 var de én kamp unna en ny nedtur, men de ble reddet av en 3-0-seier i Tønsberg. Det gikk mye opp og ned på 90-tallet, fra nedrykk til cupgull i 1997.

Dette ble gjentatt i 2002, uten at vi skal gå nøyere inn på den kampen. Første halvdel på 2000-tallet bød på en real klatretur for Vålerenga. Fra opprykk i 2001, kvalik i 2002 og sølv i 2004, ble Vålerenga igjen seriemester i 2005. Etter en durabelig fight mot Start kunne Kjetil Rekdal juble høyest.

Men etter dette har det gått gradvis nedover, selv om cupen ble vunnet i 2008. Klubben har gått igjennom en rekke skandaler samt Martin Andresen, men i noen sesonger så det ut til at de hadde fått skikk på sakene. Bikker det nedover igjen nå?

En rekke kjente spillere har i løpet av årene tatt i bruk den blå drakta. Blant andre kan vi nevne Johan Arneng, Morten Bakke, Tom Henning Hamre og Ivar Rønningen. Flere Oddere har også fartstid på Bislett og Ullevaal Stadion. Arni Gautur Arason, Torgeir Børven, Geir Karlsen, André Muri, Bengt Sæternes, Niklas Gunnarsson, Ardian Gashi , Jan Gunnar Solli, Magnus Lekven og Henrik Kjelsrud Johansen har alle spilt i begge leire.

Head to head

Ikke mange år etter provinslandsbyklubbens stiftelse ble det første oppgjøret spilt, og det har blitt mange spennende oppgjør gjennom tidene. 54 i tallet har det blitt, og dessverre så er det de blå fra bygda sør for Skedsmokorset som innehar en dominant ledelse. For 26 kamper har endt med engenstriumf, mens 15 har gått i guttas favør. De siste 13 endte med poengdeling. Denne dominansen er ikke like dominerende i målprotokollen hvor tallene 101-71 går i gjestenes favør.

Heller ikke hjemme på Falkum er gutta i det historiske førersetet, men det er dog jevnere. Her står Oddrane med syv seire, hvilket er det samme tallet når det kommer til poengdelinger. Vålerenga har vunnet de resterende tolv. Antall scoringer er her nesten likt, men rekas gutter har en knapp ledelse i 48-42.

Forrige oppgjør

5. juli 2015 tok Gaustads innsatte turen til Skien. De tilreisende hadde lagt bak seg en noe mager periode, og hungret etter poeng. Oddegutta

Begge lag ville ha noe ut av denne kampen, og det var synlig fra første minutt. Ballen gikk frem og tilbake, og det ble skapt sjanser i begge ender. Først ut var Alexander Mathisen etter to minutter, men hans heading strøyk stolpen. To minutter senere kom Odds første mulighet, men Jone Bonemaskins frie heading utfordret ikke leiesoldaten Otto Fredrikson nevneverdig. I de påfølgende minuttene fikk Elias Mar Omarsson, Jonathan Tollås Nation, Fredrik Nordkvelle og Olivier Occéan sine muligheter, uten at disse ble utnyttet. Ikke før det 22. minutt.

Engens spilte seg frem på høyresiden, og slo inn. Oddegutta klarte ikke å få ballen vekk, og da den lå foran Omarssons føtter var veien kort til mål.

Oddegutta hevet seg etter ledermålet, og nærmet seg stadig farligheter. Etter drøye halvtimen ble Håvard Storbæk spilt igjennom på kanten. Han la innlegget mellom forsvar og målmann, men dessverre manglet Olly to skostørrelser på å kunne skli inn den gode pasningen.

Tolv minutter senere fikk Bentley muligheten til å kvittere. Etter et Samuelsen-innlegg ble han stående helt alene på bakre stolpe, men på uforklarlig vis klarte han å forvandle sikker scoring til hårfin bom. Dette kunne blitt gjort bedre, men da så ikke ble gjort så sto det 0-1 da lagene fikk sitt pust i bakken.

Etter hvilen gikk Fagermos menn hardt til verks, og det skulle betale seg. Ti minutter ut i omgangen fikk Odd et hjørnespark, som ble ivaretatt av Thomas Grøgaard. Med en perfekt skru fant han Occéan, som knuste alt og alle i lufta. Ballen forsvant inn i det lengste hjørnet, og Oddegutta fikk sin fortjente utligning.

Odd festet grepet etter Oliviers luftakrobatikk, og gjestene var knapt nok over midtbanen resten av omgangen. Men gutta slet med å bryte ned et disiplinert blått forsvar, og sjansene var fraværende til tross for det store overtaket. Og det skulle straffe seg bare minutter før bataljens slutt. Omarsson fikk ballen på kanten, og utfordret Storbæk. Håvard gikk fem på, og med ett hadde islendingen klar bane mot mål. Han løp det han var kar om, og fra ganske skrå vinkel satt han ballen inn bak en Rossbach som nok ikke var spesielt fornøyd med arbeidet sitt ved den anledningen.

Men Oddegutta hadde ikke gitt opp, og kastet alt fram i jaget etter en utligning. Bare to minutter før slutt fikk Occéan en enorm mulighet da han nok en gang opptrådde som kongen i lufta. Ballen føk i retning stolperota, og alle var brennsikre på at utligningen var et faktum. Alle unntatt Fredrikson, som med (sannsynligvis) en stor dose flaks plutselig lå i ballbanen. Til å være så gammel gikk det fryktelig fort. Ja, det er nesten så jeg mistenker teleportering. Og det er vel ikke lov? Uansett; da den ikke gikk inn, så måtte alle med sorte og hvite hjerter innse at det endte med tap mot Holmenkollbeboernes favorittlag.

Engas form

Engens hadde som vanlig en fjorårssesong under pari, og tradisjon tro så skal det gjøres bot og bedring i år. Dette er lagets fem siste kamper:

24.07: Start – VIF 2-4

01.08: VIF – Molde 3-0

07.08: Sarpsborg 08 – VIF 0-2

13.08: VIF – Brann 3-2

19.08: VIF – Bodø/Glimt 1-1

Lenge så det ut til at denne bot- og bedrings-planen skulle gå i vasken. Laget lå lenge og vaket under streken, men i det siste har formen tatt seg opp. Fire triumfer og én poengdeling er sterkt, selv om det ikke bare er topplag som har fått unngjelde. 2-0 borte mot Sarpsborg 08 er sterkt.

Skader og karantener

Gjestene stiller uten karantenebeheftede Kjetil Wæhler og Simon Larsen. Jonathan Tollås Nation og Daniel Fredheim Holm er usikre.

I Oddleiren er Steffen Hagen og Fredrik Semb Berge usikre, men ellers stilles alle mann alle.

Neste kamp

Lillestrøm – Odd, søndag 11. september kl. 18.00

Åråsen stadion

I faresonen:

Odd: fire gule: Fredrik Oldrup Jensen, Jone Samuelsen og Espen Ruud. To gule: Oliver Berg, Lars-Kristian Eriksen, Oliviér Occean, Fredrik Semb Berge og Rafik Zekhnini.

LSK: Seks gule: Bonke Innocent. Fire gule: Bassel Jradi, Frode Kippe. To gule: Simen Kind Mikaelsen, Jørgen Kolstad, Malaury Martin og Ole Martin Rindarøy.

Dommer

Ikke Ken Henry Johnsen, heldigvis. Svein Erik Edvartsen, for å være mer presis.

Til slutt

Det har alltid vært noe annerledes med gjengen fra Oslo, og det har ikke nødvendigvis vært til det bedre. Som alltid møter vi et følge med nesa rettet langt over tregrensa, noe som medfører at de ikke evner å se realitetene i brunøyet.

Og derfor er det alltid så jævlig deilig å denge enga!

Men vi møter utvilsomt et lag i form, og det er ingen automatikk i at dette ender med hjemmetriumf. Engens er på en sjelden opptur, og øyner en skalp de vanligvis bare kan sikle på. Derfor må gutta sette kassa frem, og hvise hvem det er som regjerer her. Dette er vårt hjem!

Kampstart er søndag 28. august kl. 20.00. Før kampen ønskes du velkommen på Fort Falkum, hvor dørene åpnes kl. 17.00. Her kan alle over 18 år tre inn, og det spiller ingen rolle om du har hvite eller blå sympatier. Frode Johnsen kommer; så da kommer vel du og?

Kommende turer

Husk at turene kun er for medlemmer. Om du ikke er medlem, så kan det ordnes i bussen mot at medlemsavgiften på 250 kroner betales.

11. september: Lillestrøm – Odd

Pris: 200

Turinfo: her

Online påmelding: her

25. september: godset – Odd

Pris: 100

Turinfo: her

Online påmelding: her

2. oktober: Aalesunds FK – Odd

Pris: 600

Turinfo: her

Online påmelding: her

23. oktober: Rosenborg – Odd

Pris:

Turinfo: her

Online påmelding: her

6. november: Tromsø – Odd. Hotell

Vi har booket rom på Scandic Ishavshotel fra 5. til 7. november. Priser, påmelding og annen turinfo finner du her.