Før kampen: Tromsø – Odd

Vil magiske ting skje på Alfheim?

Medaljelag! Er det Odd er. Jobben som gjøres i og rundt Skagerak Arena er utvilsomt av ypperste klasse, og det hele fikk sin foreløpig topp denne deilige tilbakelagte søndagen. Spillet var ikke det som varmet mest denne dagen, men vi fikk heldigvis noe å hvile øynene på. Spesielt etter utligningen viste gutta hvilke kvaliteter som sitter i leggene, og medaljen var i realiteten aldri truet. Laget gjorde en god jobb; i det minste nok til å holde saftblanderskene på avstand.

Men om neste motstander skal holdes på avstand, så må nok innsatsen opp et lite hakk. Tromsø kjemper for tilværelsen, og stiller sannsynligvis med disse gutta: Filip Loncaric – Simen Wangberg, Henrik Gjesdal, Magnar Ødegaard, Hans Nordbye – Magnus Andersen, Ulrik Jenssen, Morten Pedersen, Gjermund Åsen – Thomas Olsen, Sofien Moussa.

Dette er et lag som øyensynlig har brukt én sesong pluss tillegg uten å bli samspilt. Lite har stemt for gutan både defensivt og offensivt, men det betyr ikke at vi ikke skal følge med på hva de gjør med ballen. Både Morten Gamst Pedersen og Thomas Olsen kan behandle en ball, og bør således passes på.

Offensivt, så må vi ta vare på det beste fra Sogndalkampen. TILs bakre rekker lekker tidvis mer enn politietaten i en dårlig krimroman, og vil slite om de møter skjerpede Oddegutter. De kan riktignok ta for seg i lufta, men vi slite om bevegelsene blir for komplekse. Og om indreløperne klarer å fylle opp rundt Occean, så kan dette bli interessant!

Om Tromsø IL

TIL kommer fra det stedet der du også finner Norges eneste åpne jernbanestasjon uten jernbane; nemlig Tromsø. Der spiller de sine hjemmekamper på Alfheim Arena, hvor de sjeldent har bruk for samtlige 7471 seter. De trenes av Bård Flovik, som steg i gradene da Steinar Nilsen ble påført et fotavtrykk i sin italienske buksebak.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Høsten 1920 fant en guttegjeng ut at de skulle stifte en fotballklubb. Navnet ble Tromsø Turns fotballag. Klubben hadde ingenting med turn å gjøre, men det lød sikkert fint i nordnorske ganer. Allerede sesongen etter endte laget på 2. plass i kretsserien, bak Harstad. Frem til første verdenskrig var laget en tøff deltaker i kretsserien, og denne ble vunnet ved flere anledninger. I 1931 gikk klubben under navnet Tor, før de året etter kalte seg for Tromsø Idrettslag.

Etter krigen styrket laget sin posisjon som ett av landsdelens prominente lag. På 50-tallet hanket de inn kretsmesterskapet og den nordnorske cupen flere ganger. De ble tatt opp i seriesystemet i 1954, men på den tiden fikk ikke nordnorske lag spille i toppdivisjonen. På 70- og starten av 80-tallet beveget de seg stort sett mellom 2. og 3. divisjon. I 1985 gikk klaffet alt for Gutan, som etter kvalifiseringsrunder endelig kunne prøve seg mot de beste i landet. De klarte såvidt å berge seg i debuten, og kronet det hele med å slå Lillestrøm 2-0 på Ullevaal. I årene fremover gjorde de det meget godt, og kronet det hele med sølvmedalje i 1990. Etter dette falt resultatene noe, men de var fortsatt med. I 1996 kom nok et NM-gull. Som et resultat av dette fikk de delta i UEFA-cupen, og gjennom det fikk de spille den nå famøse Chelsea-kampen. TIL sjokkerte alle, og slo britene 3-2 hjemme. I London vant Chelsea 7-1, men det er det ingen i Tromsø som husker. Da vi rundet år 2000 gikk det nedover for de rødhvite, og 2001 måtte de ta turen ned.

Den turen ble kortvarig, og de tok første veien opp. I redebuten så det lenge ut til at de igjen skulle rykke ned, men en overtidsscoring på Lerkendal i siste runde sørget for at de reddet seg likevel. Bortsett fra et nestennedrykk i 2005, så var denne perioden en medaljerik tid på Alfheim. De vant bronse i 2008 og 2010, og bronse i 2011. I 2013 måtte laget ta turen ned under Agnar Christensen og Steinar Nilsen, men igjen trengte de bare ett år på å rykke opp igjen.

Mange kjente spillere har frekventert garderoben på Tromsøya. Blant mange kan vi nevne Runar Berg, Ole Martin Årst og Tommy Knarvik. Espen Isaksen, Peter Kovacs, Kim Larsen, Erik Pedersen og Einar Rossbach har alle spilt for begge lag.

Head to head

Til tross for at det første offisielle møtet mellom Oddrane og Gutan ble spilt så sent som i 1999, så har lagene opparbeidet seg en respektabel portefølje med bruduljer. 29 av slaget kan vi se tilbake på, og det er guttane fra Skien som til nå har trukket det lengste strået. For 14 av oppgjørene har endt med søringseier, mens polarsirkelbryterne står med syv. Åtte kamper har endt med poengdeling, og i målprotokollen leder Oddegutta 48-34.

På Alfheim står det heller ikke ille til for gutta, selv om vertene har en knapp ledelse med sine seks triumfer. For rett bak (med fem seire) kommer Odd, og de tre siste har endt uten seierherre. Dog er det litt mindre festlig i målprotokollen, hvor laget fra Macks hjemby leder 21-17.

Forrige oppgjør

25. mai 2015 måtte Oddrane nok en gang passere polarsirkelen, da med destinasjon Tromsø. Hjemmelaget var tratisjon tro i trøbbel, og hadde ikke stort å vise til før dette oppgjøret.

Tre minutter tok det, før hjemmefansen kunne snu tvil til tro. Et noe passivt Oddforsvar lot Remi Johansen sleive fra 16 meter. Sleiven traff Steffen Hagen, og Rossbach var sjanseløs da ballbanen plutselig var destinert krysset. Heldigvis skulle det ikke ta lang tid før urett var gjort rett igjen. Espen Ruud var på en av sine mange turer opp langs kanten, og fant tid til å både sikte inn og utføre et innlegg. I boksen traff han Occean, som tvang vertekeeper Pål Vestly Heigre ut i full strekk. Returen endte opp hos Bentley, som fikk en enkel jobb da han hodestøtet inn utligningen.

Sjokkåpningen ble etterfulgt av en periode der Oddegutta stort sett gjorde som de ville. Etter 13 minutter fikk Ruud øve seg på sin signaturcorner, men Heigre fikk med hell og (lite) dyktighet vippet ballen ut på feil side av stolpen. Etter det første kvarteret roet det seg noe, selv om Oddegutta hadde ballen klart mest. Men da sjansene ikke kom, så det ut til at stillingen skulle holde seg omgangen ut. Helt til det 42. minutt. Espen Ruud sleivet på egen halvdel, og sendte Ondrasek fri på kanten. I boksen kom Magnus Andersen stormende alene, og da ballen kom hadde han en enkel jobb. Ball ble bredsidet i tom kasse, og det resulterte i at gutan ledet da pipe ble blåst.

Den andre omgangen ledet definitivt ikke an som den første. Selv om gutta hadde mest ball, så tok det tid før de store anledninger kom. Men da 60 minutter nærmet seg, ble supporterblodpumper nok en gang satt på prøve. Espen Ruud skulle få enda et forsøk fra hjørneflagget, og da han la kula selvsikkert ned i sirkelen, skjønte nok de fleste hva som skulle skje. Ballen invaderte boksen, og var faretruende nær første stolpe da Heigre rakk å reagere. Heldigvis, for vår del, klarte han ikke å gjøre annet enn å sette en finger på prosjektilet før den kysset nettmasker. Resten av omgangen ble et antiklimaks, da det i hovedsak bestod av Jonebassens ene mulighet etter 87 minutter. Og da han feilet alene mot keeper, så måtte de tilreisende igjen ta til takke med en ufortjent poengdeling.

TILs form

Nordlendingene avsluttet fjoråret på en trygg, men ikke særlig pen, 13. plass. Før årets sesong kom landsdelens store sønn tilbake, og skogene skulle atter bli grønne på Finnmarksvidda. Eller deromkring. Dette er lagets siste kamper:

25.09: Brann – TIL 1-0

02.10: TIL – Molde 0-2

16.10: Start – TIL 2-1

23.10: TiL – Vålerenga 0-3

30.10: Sarpsborg 08 – TIL 2-2

Her ser vi noen av årsakene til at dagens verter ligger der de ligger. Det scores lite og slippes inn mye, og det er lite som tyder på at det vil endre seg. Enkelt og greit.

Skader og karantener

Odd må stille uten Rafik Zekhnini og Jone Samuelsen, men ellers så er alle klare.

Mikael Ingebrigtsen har vært litt for slem i det siste, og får ikke stille av den grunn. Bortsett fra det, så har alle fiskere- og isbjørnjegere fått fri, slik at de kan bidra i kamp.

Neste kamp

Julegavekampen

Dommer

Svein Oddvar Moen

Til slutt

På søndag avgjøres alt. Det er kanskje unødvendig å si, men det blir ikke mindre sant. Ja, vi har sikret oss medalje, men hvem er fornøyde når vi fortsatt kan sikre oss noe mer? Vi går all in for sølv! Og det skjer i en kamp hvor spillebildet vil passe oss. Tromsværingene må fremover, og gutta vil få masse rom å boltre seg i. Ikke vær redde for å ta den sjansen! Dette er én av de få kampene hvor vi har alt å vinne, selv om vi er favoritter. Er ikke det litt deilig?

Kampstart er søndag 6. november kl. 18.00. Oddrane har organisert overnatting, men påmeldingen for dette har nå gått ut. Uansett så håper vi at så mange som mulig blir med på medaljefesten på Alfheim!

Fort Falkum holder selvsagt åpent på denne store dagen, og alle over 18 år er velkomne. Dørene åpnes kl. 16.30, og vi skal gjøre det vi kan for at medaljedagen blir så bra som overhode mulig.