Tjuefjerde dag i Oddvent

Kast alt du har i henda, det er JULAFTEN!

Dag Eilev og gjengen på A-laget har gjennomført nok en god sesong, men det er de ikke alene om. Uten et fundament er en fotballklubb i praksis ingenting, og 2. og 3. laget er to av Odds viktigste pilarer. Denne sesongen kan deres prestasjoner vise seg å være langt viktigere for klubbens fremtid enn A-guttas 3. plass …

De nest beste ble levnet få sjanser i en knalltøff 2. divisjonsavdeling. Lag som Fram, Notodden, Vindbjart, Arendal og Bærum gir lite ved dørene, og det ble ikke lettere da forbundet fant ut at syv lag måtte ta turen ned.

Det startet så berusende deilig. En sammenrasket gjeng fra vessiatraktene lusket seg over kommunegrensa 11. april, og ble sendt tilbake med deng i mente samme kvelden. Dette var starten på en festlig vår- og sommersesong, hvor vi fikk se masse mål. Blant annet fikk vi en ellevill 4-4-kamp mot Moss, grisesmellen mot Flekkerøy (0-6) og 5-1-triumfen mot Fiasko Tønsberg.

Mellomstenevnte må ha vært norsk fotball mest jugende resultat i år. For frem til det 35. minutt ble våre unge lovende overkjørt, og det så ikke lyst ut da eldstemann Kitolano fikk se det røde kortet. Men nullen var holdt i begge ender, så ingenting var kjørt. Deretter tok Kul grep, og sørget for at gjestene fra Skien maltrakterte skakkjørte sørlendinger ut kampen. Dessverre var ballen på Odds halvdel ved seks anledninger, og vi ble vitne til en effektivitet selv helten i en B-film fra Hollywood kunne misunne.

Trass i denne skrellen, så gikk sakene på skinner for landets beste nest beste. Pors, Asker og annet rask ble slått i tur og orden, og ny kontrakt var plutselig veldig overkommelig. Dog ble ikke plassen forseglet før i nest siste runde, men prikken over i’en kom runda før; mot Arendal.

Laget fra bankedu-byen hadde allerede surfet gjennom avdelingen som suverene vinnere, og skulle bare sjarmere seg gjennom de siste kampene. Samt sette en og annen poengrekord; vi må jo innrømme at det er jo ikke ueffent å leve 23 kamper uten tap.

Dog var det ikke mange som trodde på en skrell etter to minutter, da avdelingsmesterne satte inn dagens første ball. Dette skulle nesten stå seg til hvilen, da Åråsenhelten Sigurd Hauso Haugen tok steget frem og sendte inn utligningen. Oddrane presset på etter hvilen, men igjen skulle veien bli ekstra lang; for da timen var spilt sto det plutselig 1-2. Men denne gangen måtte vi ikke vente lenge på kvitteringen. Tre minutter senere var Haugen nok en gang på pletten, og sendte lagkameratene ut på trepoengsjakt.

Syv minutter etter det igjen ble alt snudd. Eric Kitolano hungret etter mål, og fikk sitt ønske oppfylt. På småpent vis løftet han inn 3-2-scoringen, som også skulle vise seg å være avgjørende. Dermed stoppet Ændals ubeseirede rekke på 23 kamper, og Oddrane tok et stort steg mot fortsatt spill på nivå tre.

Men om Andrelagets utgangspunkt var vanskelig, så var det ingenting mot det Odd 3 måtte prestere. Bare fem lag skulle overleve; resten skulle i diverse bakgårder. Ingen enkel oppgave, altså.

Også dette laget startet på utmerket vis, selv om det ikke var noen porselag å banke. Seks strake triumfer er ikke ueffent! I det store og det hele fortsatte det på samme vis, dog med et par feilskjær. Så bra gikk det, at 2. plass ble fasiten. A poeng med Vestfossen, men med (ikke) marginalt dårligere målforskjell. Alt dette vitner om en lovende fremtid!