Før kampen: Odd – VIF

Endelig denge Enga-dag!

Forrige helg er glemt. Ble det spilt kamp da? Nei, tror ikke det. Nå skal enga knuses!

Tre sentrale punkter

1: Å få opp bevegelsene, presisjonen og balltempoet etter Vikingkampen blir avgjørende om vi skal slå Vålerenga. Hvis laget får relasjonene til å sitte bedre, så blir det med ett noe helt annet som vises på matta.

2: Hvordan preger alle skadene gjestene? Flere sentrale brikker er ute, og det bør som sådan være et problem for Deila.

3: Får vi se deg på tribunen? I det som blir en tett og jevn kamp, så er det de små tingene som avgjør. Ekstra støtte kan fort være forskjellen på seier eller ei!

Hvem er VIF?

I motsetning til lagets supportere, så kommer Vålerengens IF fra provinslandsbyen Oslo. Vestkantlaget spiller sine hjemmekamper på Ullevaal stadion, som sjeldent tar i bruk sine drøyt 28.00 seter. Den nokså kjente karen Ronny Deila er lagets trener; et verv han har innehatt siden sist høst.

29. juli 1913 ble en sammenrasket gjeng fra vålenggata enige om å stifte et idrettslag. Navnet skulle være Spring, og de skulle blant annet sparke fotball. Navnet ble året etter endret til Vålerengen. Laget steg raskt i gradene, og var før krigen en betydelig bidragsyter i oslofotballen. De fostret opp flere gode spillere, med Henry «Tippen» Johansen i spissen. De klarte ikke å nå toppen i norsk fotball, men var flere ganger nær å avansere til de siste rundene i cupen.

Etter tyskernes herjinger kom Vålerenga med for fullt. De debuterte i toppserien i 1948, og tok sølvet på første forsøk. Men prestasjonene varierte veldig, og ved flere anledninger måtte klubben ned og besøke de nest beste. Først i 1960 kom stabiliteten inn i bildet. Laget ble bedre og bedre, og de kunne til slutt heve den gjeveste seriepokalen i 1965. Selv om Lyn tok opp kampen mot slutten var det bohemene som vant. Men seiersrusen fordampet fort, og klubben gikk inn i en aldri så liten fyllesyke. Bærebjelkene forsvant, og i 1970 var de klare for 3. divisjon. Det var magre tider, og marginen mellom overlevelse og død var skrantende. Heldigvis (for alle vålerengafans) varte ikke dette evig. Allerede i 1973 skulle det nok en gang spilles elitefotball, og comebacket ble kronet med bronse. Men historien gjentok seg selv, og året etter måtte de ned en etasje. Da ble Odd Iversen hentet inn, og han sørget for at klubben igjen måtte ansette en sølvpusser. I 1981 kunne de igjen heve pokalen, noe de også kunne gjøre i ’83 og ’84. Da det nærmet seg tiårsskifte gikk det igjen nedover. De økonomiske utfordringene steg til rekordhøyder, og klubben var svært nær konkurs flere ganger. I 1990 fikk det sportslige konsekvenser, og et nytt nedrykk kunne protokollføres. I 1992 var de én kamp unna en ny nedtur, men de ble reddet av en 3-0-seier i Tønsberg. Det gikk mye opp og ned på 90-tallet, fra nedrykk til cupgull i 1997.

Dette ble gjentatt i 2002, uten at vi skal gå nøyere inn på den kampen. Første halvdel på 2000-tallet bød på en real klatretur for Vålerenga. Fra opprykk i 2001, kvalik i 2002 og sølv i 2004, ble Vålerenga igjen seriemester i 2005. Etter en durabelig fight mot Start kunne Kjetil Rekdal juble høyest. Men etter dette har det gått gradvis nedover, selv om cupen ble vunnet i 2008. Klubben har gått igjennom en rekke skandaler samt Martin Andresen, men i noen sesonger så det ut til at de hadde fått skikk på sakene.

Sist høst kom Ronny Deila inn, og gladmongisene i Jevnakertraktene gikk amok. Her gull skulle vinnes! Dog har ikke innledningen båret frukter, og stemningen har dempet seg noe.

Meritter:

Seriegull: 5 (1965, 81, 83, 84, og 2005)

Cupgull: 4 (1980, 97, 2002, og 08)

Som det eneste toppserielaget innenfor ring 3, så har laget gjennom tidene huset flere mer eller mindre kjente spillere. Noen av disse er Mohammed Abdellaoue, Sander Berge og Odd Iversen. Oddere med fartstid i klubben er Arni Gautur Arason, Torgeir Børven, Ardian Gashi, Niklas Gunnarsson, Henrik Kjelsrud Johansen, Geir Karlsen, Magnus Lekven, André Muri, Jan Gunnar Solli og Bengt Sæternes.

Første kamp

Det aller første serieoppgjøret i Skien utspant seg 5. august 1951. For tiden spilte man høst-vår, og dette var lagenes andre kamp for sesongen. Befinnende i hovedserien hadde Odd innledet borte mot Asker, og gikk på et surt 3-2-tap på Føyka. Vålerenga hadde vertet bergenslaget Årstad, hvor de sendte syv baller bak et av datidens beste lag fra Bergen.

Dermed var presset på Odd, som helst skulle fått en bedre start. Men det skulle vise seg å bli tøft, og da dommeren kalte det en dag, så sto det 3-2 til gjestene. Dermed hadde laget fått en verst tenkelig innledning. Heldigvis ble dette snudd utover i sesongen, og laget endte bare to poeng bak seriegullet. Engens rykket ned, om du skulle lure. Noe Årstad for øvrig ikke gjorde.

Den historiske duellen

Odd og Enga har kjempet mange dueller opp igjennom. Dessverre har blåtrøyene stukket av med flest poeng, men Oddegutta har heller ikke vært ueffne. Av 55 kamper har engens vunnet 28, mens ved 15 anledninger har alle poengene endt opp i Skien. 13 kamper har endt uavgjort.

Hjemme i Skien har det ikke vært stort bedre. På 27 kamper har hjemmelaget stått igjen med triumfen ved syv anledninger, mens enga står med 13 seire. La oss håpe at de står igjen med ulykkestallet lenge! Noe jevnere er det i målprotokollen, der Deilas gutter leder 50-43.

Forrige oppgjør

28. august 2016 tok Vålerenga turen til Skien, for å slåss mot medaljejagende Oddegutter. Oddrane lå, mye takket være en god vårsesong, på 2. plass. Enga hadde ikke vært like heldige, og måtte med sin 10. plass stadig se seg over skuldra.

Ingen av lagene klarte å skape det helt store i innledningen. Begge lag forsøkte å trille ball, uten at det gav resultater de ti første minuttene. Men da klokka truet med å bikke 12 minutter, ble det gang på kampen.

Espen Ruud kom seg rundt på kanten, og banket ballen inn. Med en liten styring ville engakeeper Sandberg vært sjanseløs, men dessverre var Odds spissrekke et par skostørrelser for små. Deretter fulgte noen fartsfylte minutter i begge ender. Moa, Zekhnini, Simen Juklerød og Oldrup Jensen var alle nære, uten at det påvirket resultatet.

Inn mot hvilen roet det seg noe, men omgangen hadde fortsatt et siste stikk å levere. Rett før dagens pipemisbruker satt fløyta til kjeftet, så gjorte engens et siste forsøk. Utleide Henrik Kjelsrud Johansen sendte Rossbach ut i full strekk, og sisteskansen måtte sende kula ut i lufta. På fem meter ventet Moa, som kastet seg rundt og flakset kula inn i kassa. Dermed ble de første 45 minuttene avsluttet på verst tenkelige måte.

Men der første omgang ble avsluttet på depressivt vis, så sto 2. omgangs innledning i motsatt fortegn. Bare minuttet hadde passert da Odd ble tildelt et frispark i Ruud-hold. Karen fra Heistad skritett opp, og tok fart. Frisparket i seg selv var usedvanlig dårlig plassert, men det betød fint lite da kula på sin flukt fikk god hjelp fra et engensbein. Ballen ble behørig styrt inn mot kassa igjen, og en sprellende Sandberg kunne fint lite gjøre.

Odd fikk fart etter scoringa, og ivret etter mer morro. Men laget etterlot seg mye rom, og det var enga som fikk den neste store muligheten. På et hjørnespark fikk Moa stå kliss aleine, men den gamle landslagsspissen klarte ikke annet enn å sende ballen rett i Sondrebassens klyper.

Oddrane kjørte på, og var ved flere anledninger nære gjennombrudd. Men så var det noe med disse rommene bak egne rekker …

Etter 64 minutter kunne gjestene sette fart. Juklerød fikk ballen på kanten, og i boksen lurket Moa. Kula ble slått på første stolpe, og dessverre for vår del klarte ikke Hagen å bryte foran. Moa vant duellen, og vippet ballen over Rossbach. Dermed gikk gjestene igjen opp i ledelsen, dog mot spillets gang.

Dette utløste en vanvittig sjansebonansa, og da spesielt for Odds del. Fredrik Nordkvelle fant tverrliggeren etter 67 minutter, Jonebassen snublet bort en gigamulighet i boksen, Occean fikk heade fra fem meter, Nordkvelle fikk heade upressa fra 11 meter, og på overtid kunne Mladenovics flipperspill-kanon med noe mer hell endt opp i kassa.

Men da sjansene ikke ble konvertert i nettkjenninger, så ble det dessverre med forsøkene. Oddrane befant seg fortsatt på sølvplass, mens Rekdal og enga fikk nedrykkskampen i en noe mer komfortabel avstand.

Sesongen så langt

Med Deila inn, så var det mange som trodde på et mirakel på Ullevaal. Men så langt så har virkeligheten slått hardt på kontorene på Valle Hovin. To seire og tre tap er fasiten; dog med flere nettkjenninger enn oss. Triumfene har kommet mot Viking (1-0) og Sogndal (3-0), mens de har måttet gitt tapt mot Haugesund, Sandefjord og Molde.

Utilgjengelige spillere

Odd må stille uten Martin Broberg og Rafik Zekhnini, men ellers så skal alle være mer eller mindre klare.

Frafallet er noe større hos gjestene, der de må stille uten Moa, Rasmus Lindkvist, Daniel Fredheim Holm, Felix Horn Myhre, Ernest Agyiri og Samuel Kari Dridjonsson.

Neste kamp

LSK – Odd

08.05.2017, kl. 19.00

Åråsen stadion

I faresonen:

LSK: To gule: Erling Knudtzon

Odd: To gule: Espen Ruud.

Dommer

Tom Harald Hagen

Til slutt

Dette blir av mange betegnet som en tidlig nøkkelkamp, og det er noe i det. Det er to lag som har kommet skjevt ut, og tre poeng her kan være av vesentlig betydning for den videre utviklingen. Både vi og enga ble tippet til å være i toppen, og det er fortsatt lang tid og mange kamper igjen.

Men Oddrane må starte poengsankingen, og da er lite bedre enn å møte et annet lag i nød. På sitt beste maler Fagermos gutter ethvert lag i stykker, og om laget hever seg så vil det bli tøft for enga. Etter forrige helgs fadese hadde gutta et «krisemøte», og vi har stor tro på at det kan hjelpe på. I grunn så handler det om å ha trua. Dette laget har gjennom flere sesonger vist at de kan stå opp mot de beste; det ligger der latent. «Vi gir oss aldri» står det på et banner på Fort Falkum, og dette er på ingen måte over.

La svartmalerne skrike, for fra de kommer det aldri noe positivt. Fagermo har skapt et lag som har gitt oss mange store øyeblikk, og det kan skje igjen. Før eller siden vil gutta vise seg fra sin beste side, og med den rette tenninga så kan det skje på søndag. Vi både tror og vet at vi kan!

Kampstart er søndag 30. april kl. 20.00. Om du ønsker en optimal oppvarming, så er du hjertelig velkommen på Fort Falkum. Denne søndagen åpner vi kl. 16.00, og alle over 18 år er velkomne.

Kommende turer

lillestromodd

haugesundodd

sandefjordodd

sogndalodd

aalesund-odd