Før kampen: Brann – Odd

Dag-Eilev, vi elsker deg!

På en veldig kameratslig og heterofil måte, må nevnes. Søndag drar vi til Fagermos favorittby; Bergen! Der er det Brann og Lars Arne Nilsen som venter oss.

Tre sentrale punkter

1: Hvordan er matta? Fjorårets baneforhold huskes med gru.
2: Det er ikke mye vits i å legge nevneverdig vekt på onsdagens cupkamp. Det var en dag hvor det meste gikk galt.
3: Brann er et fysisk robust lag, som vet å ta for seg i lufta. Derfor blir det viktig å stå tett opp i vertenes angripere, samtidig som at ballfordelingen sentralt må stanses.

Hvem er SK Brann?

Brann kommer fra vestlandsbyen Bergen, som angivelig ikke er en del av Norge. Og det er vel egentlig ikke så rart, for hvem vil vel ha Brann i landet sitt? Uansett så spiller de sine hjemmekamper på Brann Stadion, hvor oppmot 17.317 på papiret kan befinne seg innenfor portene. På urias post sitter Lars Arne Nilsen, som sommeren 2015 ankom etter sparkingen av suksesstreneren Rikard Norling.

Laget fra Norges nest største by så sitt lys 26. september 1908, som en konkurrent mot allerede veletablerte Bergens FK. Dette laget forsvant fort, og en rekke av deres spillere gikk over til Brann. Rødtrøyene steg fort i gradene, og allerede i 1917 kunne de ta turen til Stavanger Stadion i anledning cupens finale. Der ble Sarpsborg FK for sterke, og østfoldingene dro hjem til Østfold med 4-1 og ny pokal i sekken. Året etter var det duket for ny finale, men denne gangen var det et annet østfoldlag, FK Kvik (nå Kvik Halden), som ble for sterke. En kuriøsitet er at Davy Wathnes grandonkel Sigurd Wathne var lagets keeper i begge kampene. Først i 1923 kunne jubelen slippes løs, da Lyn ble beseiret i finalen på ærverdige Odds gressbane. I 1925 ble finaletapet i 1917 revansjert, da Sarpsborg dro til «den andre byen» og ble beseiret med sifrene 3-0. Da tydet mye på at Brann skulle bli en maktfaktor i tiden fremover, men laget klarte ikke å gjenskape prestasjonene, og før krigen ble en kvartfinale det nærmeste de kom nytt sølvtøy.

Først på sekstitallet kom de forgjettede gullårene til Hansas hjemby. Både i 1962 og 1963 ble seriegullet hanket inn, med god hjelp fra spillere som Roald «Kniksen» Jensen og Rolf «Pesen» Pedersen. Etter det gikk det fort ned, og laget befant seg flere sesonger i nest øverste divisjon før de rykket opp igjen i 1967. På 70-tallet vanket det mer gullfeiring på bergenserne, da cupen ble vunnet i 1972 og -76. Mange forbinder fortsatt Brann som et heislag, noe som bunner ut fra lagets prestasjoner på 80-tallet. Fra 1980-86 gikk det konstant opp og ned mellom de to øverste divisjonene. Likevel klarte de å ro i land nok et cupgull, da Molde måtte se seg slått i 1982.

90-tallet var ensbetydende med interne uroligheter, og det skjedde masse i korridorene på Brann stadion. Men laget presterte fortsatt relativt godt, og lå flere sesonger i Tippeligaens toppsjikte. Før sesongen 2003 ble daværende assistent Mons Ivar Mjelde oppgradert til hovedtrener, noe som satt fart på fotballen på Nymark. Året etter ble Lyn beseiret i cupfinalen, og store penger ble pumpet inn. I 2006 var laget lenge med i gullstriden, men tapte på målstreken mot Rosenborg. Men tolv måneder senere var revansjen komplett, da Brann vant suverent. Etter dette har det nedover med Bergensklubben, og det hele ble kronet med nedrykk i 2014. Laget gikk rett opp igjen, og hanket overraskende nok inn sølvmedalje i redebutsesongen.

En rekke profilerte fotballspillere har trafikkert Bergen i sine karrierer. Per Egil Ahlsen, Eirik Bakke, Charlie Miller og Marcus Pedersen har alle stilt i den røde drakta. Det har også Bentley, Ardian Gashi, Fredrik Nordkvelle, Arne Sandstø, Jan Gunnar Solli, Bengt Sæternes, Torgeir Børven og Alex Valencia.

Første kamp

Den aller første gangen Odd måtte ta turen til bergen i seriesammenheng, var 19. august 1951. Odd hadde sesongen i forveien spilt seg helt frem til seriefinale, og hadde nok ambisjoner om ta det siste steget denne sesongen. Brann hadde på sin side endt opp som en middelhavsfarer.

Men Oddegutta hadde kommet skjevt ut, og måtte få et godt resultat i Hovedseriens tredje runde for å henge med. Brann hadde heller ikke startet spesielt godt, så utgangspunktet var en kamp hvor begge måtte vinne.

Heldigvis for vår del, så ble det hele vippet i vår favør. Hvittrøyene kunne reise hjem til Skien med 2-0 i bagasjen, som betød at sesongens første topoenger var sikret.

Den historiske duellen

Brann er ikke Odds favorittmotstander, hvertfall i historisk sammenheng. 43 ganger har lagene møttes for å knive om poeng, og ved tolv anledninger har Odd kommet seirende ut. Dessverre står dagens verter med 20 seire, mens de resterende elleve har endt uten triumfator.

Følgelig er ikke Brann stadion stedet Odd har hentet flest trepoengere. Av 21 kamper står Odd med fire seire, mens rødtrøyene har elleve av slaget. Dette gjenspeiler seg i scoringssamband, der hjemmelaget leder 45-22.

Forrige oppgjør

Brann hadde akkurat rykket opp, og skulle møte et Odd-lag som med 1-0-seier mot Rosenborg i seriepremieren hadde fått en strålende start. Matta i Bergen var ikke lite strålende, men man kan kanskje ikke vente annet 20. mars 2016?

På en bane med en topografi som ville blitt kategorisert i Tour de France, så ble det vanskelig å spille fotball. Lemping ble nøkkelen kampen igjennom, noe som førte til at det i det store og hele skjedde fint lite. Odds første, største, og eneste store sjanse kom etter kun 10 minutter. Et Espen Ruud-frispark fant veien til Fredrik Nordkvelle på kanten. Fredden løftet ballen over på bakre stolpe, der Bentley ventet. Nigerianeren tok ned kula, la den til rette og banket til. Langt over.

Femten minutter senere var det Branns tur til å true målet. En corner fant veien til Fredrik Haugens hode på fem meter, og kjuagutten klasket til. Ball gikk i retning mål, men det villeikke Sondre Rossbach ha noe av. Han tok sats, og rakk akkurat å legge hånd mellom ball og målstrek.

Og det var i grunn det.

Sesongen så langt

Bergenserne overrasket alle i fjorårets comeback, og knep sølvmedaljen rett foran oss. Denne sesongen ville de ikke være snauere, men i det siste her det ikke gått på skinner for Lars Arne Nilsen og hans gutter. De gikk på en overraskende smell mot slovakiske Ruzomberok til tross for seier i bortekampen, og på hjemlige trakter lar seierne vente på seg.

De fem siste kampene har endt med to poengdelinger (0-0 mot Vålerenga, og 3-3 mot Aalesund, mens Stabæk (0-2), Sarpsborg 08 (0-1) og Mjøndalen (0-1) viste seg å være for sterke. Dette er åpenbart et lag som sliter foran kassa for tiden. Frem til denne perioden ble det notert nettkjenninger i fleng, men etter møtet med Stabæk så har inkompetansen gjort sitt inntog foran buret. På halvannen måned har kun to spillere scoret mål for Brann på hjemlige trakter, og én av disse er Kristoffer Barmen. Og hans mål telles ikke. Hvertfall knappast.

Utilgjengelige spillere

Det er for tiden nesten lettere å ramse opp de spillerne som er skadefrie. På skadelista/usikkerlista har vi nå navn som Fredrik Semb, Oliver Berg, Fredrik Nordkvelle, Riku Riski, Elba Rashani, Markus Kaasa og Jone Samuelsen.

Pjoltr Lecje …. Keeper, og Daniel Braathen har vært skadet i det siste, og er usikre foran søndagens kamp.

Neste kamp

Odd – sandefjord
20.08.2017, Kl. 18.00
Skagerak Arena

I faresonen:
Odd: To gule: Olivier Occéan og Riku Riski.
SF: Fire gule: Flamur Kastrati, William Kurtovic. To gule: Ingvar Jónsson, Pau Morer, Joackim Olsen Solberg, Abdoulaye Seck og Håvard Storbæk.

Dommer

Svein Oddvar Moen

Til slutt

Oppgjøret mot sogndal viste mange positive tendenser, og i så måte ble cupexiten på onsdag en gedigen skuffelse. Nå er det en ny motstander som venter! Heller ikke Brann har imponert nevneverdig, og her er det så absolutt muligheter.

For gutta har ferdighetene. Vi står kanskje ikke foran noen “quick-fix”, men vi har sett tidligere at Fagermo rår over en tropp med mye kvalitet. På sitt beste slår disse gutta alle, men det har vært vanskelig å få ut potensialet i år. Dog er det fortsatt ikke for seint, og det kan fort løsne på søndag. Det handler om å ha trua på det man gjør!

Kampstart er søndag 13. august kl. 18.00. vi sender en minibuss til vestlandshovedstaden, og denne er fylt til siste sete. Men om du ikke har meldt deg på denne, så håper vi at du tar turen uansett!

Om du ikke skal til regnets hovedstad, så ønskes du velkommen på Fort Falkum. Her åpnes dørene kl. 16.30, og alle over 18 år er velkomne.

Kommende turer

BrannOddMoldeOddSarpsborgOdd serieGodsetOddKBKOddVålerengaOdd