Før kampen: Godset – Odd

En kampblogg med utenbygdske termer og berettiget optimisme.

Vi kunne knapt fått en kjipere start, og vi vil ikke dvele lenge ved det som skjedde sist tirsdag. Det meste var vel i grunn bare møkk, og det var en dag av den miseriske arten. Det eneste vi kan ta med oss er at alt kan bli bedre. Det må det.

Bedring ventes snarest, og allerede nå på søndag kommer nye muligheter. Gutta reiser inn til drammen, hvor Henrik Pedersens gjeng venter. Dansken ble hanket inn in a time of need som de sier borti der, da blåtrøyene slet grassat for helt nøyaktig et år siden. Inntredenen gav ingen umiddelbar suksess, og til tross for den statistiske fasiten 6-5-8 så overlevde man med to poengs margin.

Pedersens Strømsgodset assosieres med hardt arbeid, aggressivt press og gjennombruddsvillighet. Kantene Mawa og Tokstad søker ofte inn mellom back og stoppere, og spesielt førstnevnte har et tempo som ikke skal kimses av. Godset spiller energisk og direkte, og er spesielt farlige på kontringer. Det betyr at Steffen & co. ikke kan ta lett på offensive markeringer, for det kan fort felle oss.

Formasjonsmessig deler klubbene mange likhetstrekk. For det første i kraft av 4-3-3-formasjonen, og at tempoet og flyten er avhengig av den sentrale midtbanen. Innleide Jack Ipalibo (Villareal) er teknisk sterk, og har en pasningsfot å se opp for. Skal gjennomsbruddene avverges så er det avgjørende å ikke gi denne mannen tid og rom.

I motsatt ende er Strømsgodset et lag som kan stå oss godt. Forsvaret er ikke kjent for å være eliteseriens raskeste, og de har ved flere anledninger vist at markeringsspillet i boks er en utfordring. Sannsynligvis møter vi et godsetlag som står høyt, noe som betyr at våre kvikke kanter får et stort bakrom til disposisjon. Hvis vi klarer å sette tempo etter tilrivelse av ball, så kan vi med presisjon sette opp svært gunstige situasjoner. Det være seg direkte gjennomspill, eller innlegg fra kant.

Vi fikk en trå årsdebut, men vi kan ikke grave oss ned. Strømsgodset borte er en tøff, men overkommelig motstander. Revansjelysten bør være stor, og de elleve som inntar matta bør være innstilt på å ofre både hud, hår og tenner på trepoengernes alter. Det er det eneste som forventes, hverken mer eller mindre.

Vi skulle gjerne tatt turen til Drammen, men det er det jo ikke anledning til ennå. Men som vanlig åpner vi Fort Falkum, dog med noen få begrensninger. Ta turen til Falkum, og se triumfen sammen med andre sorte og hvite! Det er vel ikke noe som er bedre enn det akkurat nå? Vi åpner kl. 16.30