Før kampen: Molde – Odd

Klar for revansj?

For det skal skje fyllest! Mandag tar Odd turen til Molde, for å hevne fjorårets kjedelige tap.

Tre sentrale punkter

1: Moldenserne har et stort register å spille på, men med raske spillere som Fredrik Brustad og Björn Bergman Sigurdarson så søker de ofte å spille seg gjennom sentralt. Laget varierer mellom å bryte igjennom med vinklede pasninger fra back, til å overbefolke banen sentralt for å kunne spille med høyt tempo og få touch. Derfor blir det viktig å variere presshøyden etter det spillet hjemmelaget forsøker å spille. Om de prøver seg med langpasninger må det presses høyt, slik at ballhaver gjør feil. Ved det andre scenarioet må Oddegutta ligge dypt og kompatk, slik at rommene Molde ønsker å bruke komprimeres.

2: Hvis det er en vi skal se opp for, såer det vanskelig å komme utenom Sigurdarson. Med elleve mål og to assist leder han vertenes poengliga.

3: Til tross for alle skadene, så må Odd få eget spill på beina igjen. Tidligere har vi savnet trykk i boksen, men tegn i tiden viser at dette er på vei tilbake. Om indreløperne klarer å fylle opp rundt midtspiss, så blir det med ett langt farligere. Occean får færre forsvarere å bryne på, mens vi har flere mann som kan plukke opp nedfallet rundt nevnte kanadier.

Hvem er Molde?

Klemt inne mellom Nord- og Sunnmøre, finner vi hjemstaden til dagens motstander. Molde er navnet, og det er et navn byen (angivelig) deler med ringen i «Ringenes herre». Hvis betyding går i retning av griskhet og grådighet; og med det bakteppet så kan man trekke sine egne slutninger …

Uansett, så spilles hjemmekampene på Aker stadion. Et anlegg de fikk av Kjell Inge Røkke, og som kan huse omtrent 11.800 tilskuere. Ole Gunnar Solskjær har snublet seg inn i sin andre periode som hovedtrener for romsdalsklubben.

Etter at fotballen i mange år hadde levd under trange kår, ble det i 1911 besluttet at det skulle opprettes et fotballag i byen. Hele førti mann meldte seg til tjeneste, og det var tydelig at denne klubben ville dekke et behov byen skrek etter. Året etter ble det besluttet at klubbens navn skulle være International, da det ville glede de danske fremmedarbeiderne.

Samme år skrapet man sammen nok penger til å spille kamp utenbys. Kristiansund bød opp til dans, og under ekstreme forhold kunne det førstereisende ta med sev 2-2 i bagasjen. I sine fødselsår spilte laget sine kamper på «Utstillingsplassen», som ligger i nærheten av der Aker Stadion nå ligger.

Men da «banen» ble mer og mer slitt, så klubben seg nødt til å skaffe seg et permanent underlag, og de gikk sammen med resten av byens idrettsliv for å gjøre felles front mot politikerne. Dette førte tilslutt til at laget etterhvert skulle få sin egen bane. I 1915 skulle laget få smake på interfylkelig fotball, da Norgesmesterne Lyn tok turen. Den gangen vant de rødhvite fra Oslo 10-1.

Senere samme år ble det besluttet at lagets navn skulle endres til Molde FK. De følgende årene slet klubben veldig under de kummerlige forholdene, da den svake økonomien sørget for at det tok tid å ferdigstille det nye anlegget. I 1922 vant klubben sin første turnering, i form av kretsmeskerskapets klasse a.

Laget hevdet seg regionalt utover 20-tallet, men utarbeidelsen av fotballplassen tæret hardt på lagets bærebjelker, og man opplevde til tider svært varierende resultater. Det ble også foretatt hyppige trenerskifter rundt tiårsskiftet, noe som manifesterte seg i at vår egen Thaulow Goberg fikk hele 14 dager bak spakene. Værre var det for Alf Simensen, som fikk styre skuta i omtrent 84 timer.

30-tallet var et givende tiår, der laget hanket inn en rekke triumfer i kretsfotballen. Men det var ikke uten feilskjær, og laget var en periode nede i klasse B. Fra 1940-45 ble det av naturlige årsaker vanskelig å avvikle fotballspill.

Etter krigen ventet det mange år med spill utenfor toppdivisjonen. Laget hevdet seg ofte i de lokale og regionale seriene, men det skulle ta tid før klubben var klar for større oppgaver. Men i sesongen 1956/57 løsnet det endelig for Romsdalingene, som på et nyåpnet Molde stadion feide alt av banen, og kunne smykke seg som hovedserielag etter over 40 år i fotballskyggen.

Riktignok måtte laget gjennom en kvalifisering mot Levangerlaget Sverre, der de tapte den første kampen hjemme, men etter en overbevisende 5-2-seier borte var det ingen tvil. Laget åpnet jomfrusesongen 1957/58 meget positivt, men ettersom serierundene ble unnagjort falt laget lenger og lenger ned. Få runder før slutt var nedrykk uunngåelig, og laget måtte igjen forberede seg på spill i lavere divisjoner.

Der ble de værende helt til 1974. Laget har siden den gang stort sett holdt seg i toppdivisjone, og sågar bitt kraftig fra seg i perioder. De fikk også lov til å smake på Europa, men det ble med første runde i UEFA-cupen i 1975, ’78 og ’88.

I 1987 var de svært nære å vinne deres første seriegull, men de ble som kjent slått av Moss i siste serierunde. Derfra skulle det ikke ta mange år før den første nasjonale pokalen fant veien til Molde. I 1994 ble Lyn nedsablet med 3-2 på Ullevaal, og trener Åge Hareide kunne returnere til Molde som en helt.

Året etter klarte de for første gang å avansere i Europa, da Dinamo Minsk måtte bite i gresset i kvalifiseringen til Cupvinnercupen. Men runda etter var festen over, da Paris Saint-Germain ble for sterke.

Først i 1999-2000 ble det fart på Europaeventyret i Molde. For første gang fikk to norske lag delta i Champions League-kvalifiseringen, og disse to var Molde og Rosenborg. I andre kvalifiseringsrunde ble CSKA Moskva slått, og i tredje runde ble Mallorca slått på bortemålsregelen.

Dermed var de klare for gruppespillet, hvis motstandere var av den store sorten. Porto, Olympiakos og Real Madrid måtte ta turen til det kalde nord. Det gikk som det måtte gå, og det endte med én seier og fem tap.

Siden dette har laget deltatt i Europakvaliker jevnlig, men uten nevneverdig suksess. Når det kommer til seriespillet ble de på 90-tallet kalt Sølvguttene, da de over tid var det eneste laget som var nær Rosenborg. Men på midten av 2000-tallet gikk det brått nedover, og selv om laget vant cupen i 2005, gikk laget ned ett år senere, under ledelse av Arild Stavrum.

Kjell Jonevret tok over rorer, og sørget for at de ikke ville møte Odd i serien i 2008. Derfra har det stort sett gått én vei, med unntak av en 11. plass i 2010. Ole Gunnar Solskjær tok styringen i 2011, og på første forsøk hanket han inn klubbens første seriegull noensinne. Siden den gang har det blitt to ligagull til, og to cupgull.

Selv om blåtrøyenes suksesshistorie er av den ferskere art, så har de hatt mange kjente navn på lønningslista gjennom tidene. Blant disse kan vi nevne Trond Andersen, Arthur Albinston og Petter Belsvik. Oddere på lønningslista er Fredrik Semb, Pape Pate Diouf, Ardian Gashi, Thaulow Goberg, Etzaz Hussain, Tor Gunnar Johnsen og Kjetil Ruthford Pedersen.

Første kamp

Selv om begge klubber har lagt over hundre år med historie bak seg, så må vi knapt 20 sesonger tilbake for å finne det aller første oppgjøret på romsdalsk jord. 13. oktober 1999 skulle Tippeligaens 24. runde avsluttes. Molde kjempet om medalje, mens Oddrane allerede hadde sikret kontrakten for neste år, og de resterende kampene var av en heller akademisk betydning for Sandstøs menn.

Det ble en jevnspilt og spennende kamp på nyåpnede Molde Stadion, men en sen Petter Singsaas-scoring sørget dessverre for at moldenserne stakk av med de tre poengene.

Dette betød at Molde og Erik Brakstad fikk los på medaljeplassinnehaverne Brann og Lillestrøm.

Den historiske duellen

Men til tross for at det aller første seriemøtet kom så sent som i 1999, så har vi nå fått en anstendig rekke oppgjør mot Røkkes gutter. Opphold har kunne forekommet i to sesonger (2007 og ’08), hvilket vil si at vi nå kan se tilbake på 33 kamper. Og det er en sjeldent jevn batalje. For av disse 33 har Oddegutta 10 triumfer, MFK 11, og de siste 12 har endt med poengdeling. Like jevnt er det dog ikke i målprotokollen, der dagens vertel leder 43-34.

I Molde har det dessverre ikke vært like gøy å være Odder. 16 kamper har blitt avholdt her, og bare to ganger har Fagermos menn hentet tre poeng. Det skjedde i 2003 og 2015, med henholdsvis 0-1 og 1-2. Molde har ofte dominert her, og har hanket inn ti seire.

Forrige oppgjør

21. august 2016 er en dato som er fastbrent i mange Odd-supporteres minner. Tippeligaen var 20 runder gammel, og Odd befant seg i 2. plassens førersete. Like godt stilt var det ikke hos vertene, men det var fortsatt muligheter for å avansere fra 7. plassen.

Det startet lovende. Riktignok hadde vertene mest ball i innledningen, men Oddegutta skapte de første sjansene. Etter seks minutter fintet Oliver Berg seg fra egen halvdel og frem til sekstenmeteren, men skuddet ble blokkert og corner gitt.

Seks minutter senere ble den neste sjansen materialisert, og denne gangen var det av den store sorten. Espen Ruud kom rundt på kanten, og kikket opp. Med milimeterpresisjon ekspederte han et lavt innlegg, som fant Occéan på syv meter. Kanadieren var nok ikke helt forberedt på dette, men sendte avgårde et avmålt farlig skudd. Dette tvang Molde-keeper Horvath ut i full strekk, og dessverre for vår del ble ballen bokset vekk fra farlig sone.

Et mål lå i lufta, og bare minutter etter Ollys sjansemiss lå kula i kassa. Uheldigvis var det Sondre Rossbach som måtte rusle inn i nettet. Gjestene fikk kontre fritt, og Sander Svendsen kunne utfordre sistemann Steffen Hagen. Ute på kanten gikk El Capitano på rompa, og Svendsen kunne slå inn uhindret. I boksen hadde Bjørn Bergman Sigurdarson løpt seg fri, og som sådan ble jobben enkel.

I en god Odd-periode så var dette en nedtur, men gutta mistet ikke motet. Laget trillet mye ball, men kom stort sett bare til halvfarligheter. Nærmest før hvilen kom Jone Samuelsen, da han etter 44 minutter fikk forsøke seg fra 14 meter. Dessverre gikk halv-volley-forsøket en meter utenfor.

De første 20 minuttene skjedde det fint lite. Absolutt ingenting faktisk.

Men Molde var effektive, det skal de ha. De få gangene de skapte noe, så ble det farlig. Akkurat som etter 65 minutter. Fredrik Aursnes prøvde lykken fra 20 meter, uten at Fru Fortuna tilsynelatende tok notis. Men Sondrebassen forvandlet det hele til en farlighet, da han gav retur på det ufarlige forsøket. Denne falt i Vegard Bergans bein, som fjernet trusselen midlertidig.

Men ballen skulle tilbake. Moldenserne klikket seg gjennom på kanten, og som ved det første målet, så ble ballen slått langs bakken til umarkerte Sigurdarson. Og han bommet ikke denne gangen heller.

Dette satt fart på Oddrane. Etter 70 minutter prøvde Espen Ruud lykken fra 25 meter, men forsøket ble stoppet av en Horvath med blekksprut-armer.

To minutter senere hjalp det dog ikke med ekstra armer. Odd ble tildelt frispark på 30 meter, noe skrått for mål. Dette ble på sedvanlig vis ivaretatt av Ruud. Heistadgutten siktet seg inn på femmeteren, og som ved de fleste tilfeller, så traff han. Der hadde Steffen Hagen klart å løpe seg fri, og han gjorde seg stor flid med stussen. Ballen fikk en utagbar retning, og forsvant ned i Horvaths høyre hjørne. Game on!

Ti minutter senere fikk gutta igjen prøve seg på et frispark, og denne gangen var det läge for skudd. Med ballen på 25 meter skrittet både Ruud og Bentley opp. Sistnevnte tok sats, og brettet nærmest læret rundt kula. Og ballen fikk fart. Helt opp i vinkelen vandret den, og sementerte en høyst fortjent utligning.

Kampen gikk etterhvert inn i overtiden, uten at noen av lagene hadde fått en nær scoring-opplevelse. Men da man trodde lagene hadde gjort sitt for dagen, steg dommer Ken Henry Johnsen inn i lyset. For sjeldent ser man svakere dommerprestasjoner enn det som skulle komme. Molde løftet ballen inn på Odds halvdel. Hagen bød Sigurdarson opp på luftdans, og klasket hoder i samme slengen. Bekke datt i bakken som to vasne potetsekker, og skrek etter legetilsyn. Uten konsultasjon stormet begge lags medisinske apparat ut på banen.

Men det betød fint lite for den godeste Johnsen. At to blødende kombanttanter lå nede betød fint lite, og spill skulle fortsette. Med stopperen ute ble rommene store i Odds forsvar store, og Harmeet Singh kunne skyte fra 13 meter. Forsøket fremtvang en retur fra Rossbach, og denne endte opp hos Tobias Svendsen. Guttungen hadde en hel kasse å sikte på, og gjorde alt rett.

Minuttet etter lå ball nummer fire i nettet, bare for å være sikre på at salt ble strødd i såret.

Sesongen så langt

Molde har de siste årene blitt en klubb med høye krav, og som sådan ble nok fjoråret en skuffende sesong. Laget endte på en 5. plass, og måtte klare seg uten europacupspill denne sesongen. Det er nok et faktum de ikke lever spesielt godt med ved Romsdalens inngang.

Det ser bedre ut i år for Solskjærs gutter, men de vrangeste kverulantene stilner nok ikke med det første. Med 4. plass og 31 poeng er medaljer i sikte, uten at MFK har sprudlet. Dog viser de fem siste kampene at laget har noe å fare med. Tromsø (2-1), Haugesund (2-0) og Kristiansund (2-1) har alle måttet bite i gresset, mens Rosenborg (1-2) og Stabæk (2-3) ble for sterke.

Utilgjengelige spillere

Martin Broberg er ute, mens Espen Ruud og Elba Rashani er usikre.

Hvordan det står til i Molde vites ikke.

Neste kamp

Odd – Aalesund
18.09.2017, kl. 19.00

Skagerak Arena

I faresonen:

Odd: To gule: Olivier Occéan, Riku Riski, Jone Samuelsen og Joakim Våge Nilsen.

AaFK: Seks gule: Kaj Ramstein. Fire gule: Adam Örn Arnarson. To gule: Mostafa Abdellaoue, Vebjørn Hoff, Mikkel Kirkeskov og Bjørn Helge Riise.

Dommer

Espen Eskås

Til slutt

Det er på tide å revansjere det utgjorte tapet i 2016. Sjeldent har vi følt oss så forbanna, og så snytt som da. Gutta la for dagen ned en mer enn habil innsats, og fortjente bedre. Dog er det lite vi kan gjøre med det nå. Vi må se framover, og så videre. Molde skal moses.

Kampstart er mandag 11. september kl. 19.00. Oddrane sender av gårde en minibuss, men denne er nå fulltegnet. Vi håper at du finner veien til rosenes by uansett!

Men om du ikke kan det, så ønskes du velkommen på Fort Falkum. Her åpnes dørene kl. 17.30, og alle over 18 år er hjertelig velkomne.

Kommende turer

Sarpsborg Odd serie

Reklame tur til StrømsgodsetKBKOddReklame Vålerengatur