Før kampen: Odd – Brann

Har vi noen gang nevnt at vi bare eeelsker Fagermo?

Søndag kommer Brann på besøk, til det som blir et viktig oppgjør i toppen.

Tre sentrale punkter

1: Hva vil tapet av Daniel Braathen bety for gjestene? Han er en klok spiller og et uromoment, som kunne gitt oss hodebry.

2: Hvem stiller i midtforsvaret for Odd? Med Hagen ute og Semb usikker, så er dette et av de viktigste momentene før kampen. Om Semb ikke kan stille og Oldrup må ned som stopper, så stiller vi uten vesentlig hodestyrke og erfaring i posisjonen.

3: Klarer gutta å plukke opp hansken fra Moldekampen?

Hvem er Brann?

Brann kommer fra vestlandsbyen Bergen, som angivelig ikke er en del av Norge. Og det er vel egentlig ikke så rart, for hvem vil vel ha Brann i landet sitt? Uansett så spiller de sine hjemmekamper på Brann Stadion, hvor oppmot 17.317 på papiret kan befinne seg innenfor portene. På urias post sitter Lars Arne Nilsen, som sommeren 2015 ankom etter sparkingen av suksesstreneren Rikard Norling.

Laget fra Norges nest største by så sitt lys 26. september 1908, som en konkurrent mot allerede veletablerte Bergens FK. Dette laget forsvant fort, og en rekke av deres spillere gikk over til Brann. Rødtrøyene steg fort i gradene, og allerede i 1917 kunne de ta turen til Stavanger Stadion i anledning cupens finale. Der ble Sarpsborg FK for sterke, og østfoldingene dro hjem til Østfold med 4-1 og ny pokal i sekken. Året etter var det duket for ny finale, men denne gangen var det et annet østfoldlag, FK Kvik (nå Kvik Halden), som ble for sterke. En kuriøsitet er at Davy Wathnes grandonkel Sigurd Wathne var lagets keeper i begge kampene. Først i 1923 kunne jubelen slippes løs, da Lyn ble beseiret i finalen på ærverdige Odds gressbane. I 1925 ble finaletapet i 1917 revansjert, da Sarpsborg dro til «den andre byen» og ble beseiret med sifrene 3-0. Da tydet mye på at Brann skulle bli en maktfaktor i tiden fremover, men laget klarte ikke å gjenskape prestasjonene, og før krigen ble en kvartfinale det nærmeste de kom nytt sølvtøy.

Først på sekstitallet kom de forgjettede gullårene til Hansas hjemby. Både i 1962 og 1963 ble seriegullet hanket inn, med god hjelp fra spillere som Roald «Kniksen» Jensen og Rolf «Pesen» Pedersen. Etter det gikk det fort ned, og laget befant seg flere sesonger i nest øverste divisjon før de rykket opp igjen i 1967. På 70-tallet vanket det mer gullfeiring på bergenserne, da cupen ble vunnet i 1972 og -76. Mange forbinder fortsatt Brann som et heislag, noe som bunner ut fra lagets prestasjoner på 80-tallet. Fra 1980-86 gikk det konstant opp og ned mellom de to øverste divisjonene. Likevel klarte de å ro i land nok et cupgull, da Molde måtte se seg slått i 1982.

90-tallet var ensbetydende med interne uroligheter, og det skjedde masse i korridorene på Brann stadion. Men laget presterte fortsatt relativt godt, og lå flere sesonger i Tippeligaens toppsjikte. Før sesongen 2003 ble daværende assistent Mons Ivar Mjelde oppgradert til hovedtrener, noe som satt fart på fotballen på Nymark. Året etter ble Lyn beseiret i cupfinalen, og store penger ble pumpet inn. I 2006 var laget lenge med i gullstriden, men tapte på målstreken mot Rosenborg. Men tolv måneder senere var revansjen komplett, da Brann vant suverent. Etter dette har det nedover med Bergensklubben, og det hele ble kronet med nedrykk i 2014. Laget gikk rett opp igjen, og hanket overraskende nok inn sølvmedalje i redebutsesongen.

En rekke profilerte fotballspillere har trafikkert Bergen i sine karrierer. Per Egil Ahlsen, Eirik Bakke, Charlie Miller og Marcus Pedersen har alle stilt i den røde drakta. Det har også Bentley, Ardian Gashi, Fredrik Nordkvelle, Arne Sandstø, Jan Gunnar Solli, Bengt Sæternes og Alex Valencia.

Første kamp

25. mai 1952 var det klart for tidenes første Odd-Brann-oppgjør på Skiensk jord. Odd hadde vunnet sin avdeling sesongen før, men dette året så var man langt unna sølvtøy. Brann var sesongens store overraskelse, da de lå an til å kapre den øverste plassen.

Om det var tabellplasseringen som gjorde det vites ikke, men det ble ingen hyggelig kveld på Falkum. Riktignok ble én ball satt i rett kasse, men det hjalp fint lite da tre stykker gikk inn den andre veien.

Den historiske duellen

Brann har gjennom historien ikke vært Odds favorittmotstander. For der gutta står med tolv triumfer, har bergenserne fått 20 av slaget. Ti kamper har endt uavgjort.

Hjemme i Skien så har det vært noe festligere, men heller ikke her er Deilefs menn i føringen. Dog marginalt, da Brann bare har én trepoenger mer enn Odds åtte. Uavgjort er en sjeldenhet her, da bare fire kamper har endt med dette fenomenet. For å trekke frem noe positivt, så leder gutta i målprotokollen på hjemmebane. 38-33 er tallenes tale, og vi satser på at denne ledelsen er enda klarere etter søndagens kamp!

Forrige oppgjør

Tippeligaen 2016 var litt over halvspilt da Odd tok i mot Brann til dyst 31. juli. Oddrane hadde sakket noe av i gullkampen, men på 2. plass og med seks poeng opp så var det fortsatt ingen umulighet. Men også bergenserne luktet eimen av medalje, og det var med det duket for et realt toppoppgjør.

Begge lag ville mye i denne kampen, og innledningen ble preget av tette og tøffe dueller. Etter 14 minutter kom den første muligheten, og det var Odd som ble begunstiget denne. Ole Jørgen Halvorsen kom rundt på kanten, og inne i boksen ventet Olivier Occéan. Helt alene fikk han stå, men dessverre ble forsøket satt utenfor.

OllyO fikk en ny mulighet seks minutter senere, men denne gangen rakk han akkurat ikke frem til crosseren fra Ruud. Hadde han rukket frem til innlegget, så ville det nok stått 1-0. Minuttet seneret var det duket for gjestenes første sjanse. Odd mistet ballen på midtbanen, og kula ble spilt frem til Daniel Braathen. Den gamle utenlandsproffen trillet Jakob Orlov igjennom, og eks-allsvenskskytterküngen prøvde lykken fra skrått hold. Heldigvis ble vinkelen for bratt, og ballen forsvant som en rakett langt over målet.

Dette avsluttet en sjanserik periode, men både tempoet og intensiteten vedvarte på Falkum. Det skjedde ikke stort før pause, men én hendelse satt vi likevel igjen med fra omgangen. Den var bare sekunder fra avblåsning da Brann ble tildelt et hjørnespark. Selve corneren ble det ikke noe av, men da ballen ble pumpet inn på ny fikk Vadim Demidov stå helt alene. På bakre stolpe fikk han gjøre som han vil, og en oppofrende Fredrik Semb kunne intet gjøre med headingen. Dermed gikk vi inn i hvilen med 0-1 i bagasjen.

Oddrane tok åpenbart grep i pausa, og ballen var ofte i guttas besittelse. Dessverre fikk laget til fint lite, og minutt etter minutt svant uten spor av farligheter.

Først etter 80 minutter gav Odds press resultater, og når man først skapte noe, så ble det gjort skikkelig. Joakim Våge Nilsen ivaretok et tildelt hjørnespark, og traff Occéan i boksen. Midt i sin sedvanlige brytekamp klarte han å sette hodet på ballen, og plasserte den nede i hjørnet. En fortjent utligning, spillet tatt i betraktning.

Og da man først var i gang, så kom det flere sjanser. At Riku Riski ikke scoret to minutter senere er nær sagt utrolig. Occéan hadde vandret ut på kanten, og slo en knallhard, lav crosser. Ballen vandret gjennom hele feltet, og stoppet opp i føttene til Riski på bakre stolpe. Finnen skulle bare pirke inn ledelsen, men klarte isteden å snuble bort muligheten.

Dessverre skulle dette sløseriet straffe seg.

For to minutter før slutt falt avgjørelsen. Brann hadde tilrevet seg et initiativ, og vant ballen høyt i banen. Fra 20 meter forsøkte Fredrik Haugen å spille igjennom en kollega, men pasningsforsøket ble stoppet på 13-14 meter. Dessverre endte returen opp i Haugens føtter, som banket til. Et hardt og lavt skudd som Rossbach var på, men likevel var det vanskelig å stoppe skuddet.

Dermed måtte Odd kaste alt fremover i jakten på en ny utligning, og store rom sto til gjestenes disposisjon. Dette utnyttet de til det fulle, og før dommeren rakk å avslutte kampen hadde Haugen sendt enda en ball bak Sondrebassen.

Det ble et surt tap, som sørget for at avstanden opp til trønderne ble enda lengre, samtidig som at Lars Arne Nilsens lag krøp oss helt opp i ryggen.

Sesongen så langt

Brann har fulgt opp fjorårssesongen på nesten forbilledlig vis. Til tross for at laget har gitt bort mange poeng i sluttminuttene, så ligger de på en 2. plass, poenget bak Rosenborg. De slipper inn lite, og har scoret desidert flest. Fire av de fem siste kampene har endt med seier, mot Sandefjord (5-0), Sogndal (3-2) Lysekloster (2-0) og Nest-Sotra (2-0). Den femte kampen er en poengdeling mot Aalesund (1-1).

Utilgjengelige spillere

Odd må stille uten Martin Broberg, Pape Pate Diouf og Steffen Hagen, mens Fredrik Semb er usikker.

For gjestene er Daniel Braathen og Sivert Heltne Nilsen suspendert. Vito Wormgoor er usikker.

Neste kamp

Sogndal – Odd
Fosshaugane Campus
18.06.2017, kl. 18.00

I faresonen:

Odd: To gule: Pape Pate Diouf og Olivier Occéan.
SIL: To gule: Eirik Birkelund, Victor Grodås, Martin Ramsland og Kjetil Wæhler.

Dommer

Tore Hansen

Til slutt

Dette seiler opp som en av vårens viktigste kamper. En seier her betyr at vi er med for fullt, mens fremtiden er noe mer usikker om så ikke skjer. Etter en oppadgående trend i det siste kræsjlandet vi i Sandefjord, men mest sannsynlig var det bare et arbeidsuhell. Kvalitet forsvinner ikke over natta! Vi vet av erfaring at gutta kan spille ball, men det handler bare om å tørre. Søndag venter en tøff oppgave, men ingenting er uoverkommelig. Gutta har både slått og most Brann før,og det kan like gjerne skje igjen. Men det krever vilje, for laget vi står opp mot er røffe i kantene.

Derfor blir det viktig at vi står frem på tribunen. Hvis vi klarer å frem med lidenskap og engasjement, hvis vi dytter hjertet gjennom drakta, så kan vi gi gutta det lille ekstra! Og det kan være avgjørende i en tett og tøff kamp.

Kampstart er søndag 4. juni kl. 20.00. Før kampen er du som alltid velkommen på Fort Falkum. Her åpnes dørene kl. 17.00, og alle over 18 år kan tre inn. Her blir det både grillings og god stemning, i det som nå er nesten nyoppussede omgivelser. Sol kan vi ikke love, men vi skal gjøre det vi kan for at du er klar for kamp!

Kommende turer

sogndalodd

aalesund-odd