Før kampen: Odd – Godset

Legendekamp!

Så har altså serietapet kommet. En eller annen gang måtte det skje, men det er klart at det kunne kommet på en mer skånsom måte. Å se poenga rusle på en sånn måte er bare noe vi unner våre verste fiender, og trøsten får være at vi nå vet hvor bedritent det føles.  Spesielt når vi føler at gutta hadde fortjent et poeng.

Første mulighet for revansj er på søndag. Denne gangen er det Strømsgodset som kommer på besøk. De har hatt en variabel sesonginnledning, og en måned preget av derbytap og tørste spisser. Samtidig har blåtrøyene plukket med seg poeng fra Trondheim og Bergen; To kamper hvor laget la seg dypt og kompakt i 4-5-1, og satset på kontringer.

Og vi kan nok vente et bilde hvor gjestene går ut med samme defensive resept, og at Oddegutta får mye ball. Dermed vil det være primært kontringsspillet vi må passe oss for, selv om vi ikke er helt sikre på hva de vil stille med denne gangen. To menn å passe seg for er Amahl Pellegrino og Mostafa Abdellaoue. Førstnevnte er en kjapp og driblesterk kantspiller, som er god på å utnytte bakrom. Abdellaoue er kjent for mange, og det er en mann som ikke må få slippe til foran kassa.

Dette blir et gjensyn med vår ex-reservekeeper Viljar Myhra. Siljangutten stakk plutselig sist sommer, og vi har den påfølgende ordvekslingen friskt i minnet. Nå spiller han uansett førstelagsfotball, og utfra det kampbloggeren har sett, så er det så langt med vekslende hell. Han fremsto ikke spesielt solid i hjemmekampene mot Kristiansund og storebror Mjøndalen, mens bortekampen mot Rosenborg kulminerte i en litt hyggeligere karakter … for hans del.

Det kan sikkert sies mye om Godset, men Marcus Pedersen er et kapittel for seg selv. Fyren har åpenbart blitt litt for glad i flaska, og har «Vært involvert i flere uheldige episoder», som drammens tidende skriver. Det er jo ikke veldig forenelig med å være toppidrettsutøver. Men han har jo omtrent like mye sjarm som Eirik Bakke, så det passer jo i så måte godt.

Vi må se kampen uten Fredrik Nordkvelle, men det åpner igjen for Markus Kaasa. Det er ikke nødvendigvis så dumt. Hvis godsets defensive skall skal knekkes, så må vi ha høyt balltempo og gode bevegelser. Kaasa står for begge, noe Vikingkampen er et kroneksempel på. Med ham på banen flyttet ballen seg fortere, og han evnet å true rommene rundt Børven på en god måte. Målet kom som et resultat av dette, og det er et eksempel på hva vi trenger mer av på søndag.

Det er én ting vi ikke kan gå utenom i denne kampbloggen. I dagens fotball ser vi sjeldent at spillere fullfører mer enn to kontrakter, og det lefles med overganger til andre klubber i øst, vest, nord, sør, himmel og helvete. Lojalitet er en salgsvare, og moral falbys under bordet når januar og juli nærmer seg.

Heldigvis er det én sindig sørlending som ikke vil være en del av dette. Muligheter har kommet og gått, men har holdt seg til sin tro, og han står nå frem som den kanskje største stjernen på Odd-himmelen. Tusen takk, Steffen Hagen! 4872 dager i samme fotballklubb er beundringsverdig, og det samme er 426 seriekamper. Her er det ingen over, og ingen i albuehøyde. Skåler vi for de 4872 neste, Steffen?

Det hadde vært noe!

Før kampen er du som alltid velkommen på Fort Falkum! Her blir det god stemning, og du får en perfekt oppladning inn mot det som skal skje på stadion. Fotball er best på stadion, og vorspielet er (etter vår mening) best på Fort Falkum! Dørene åpnes kl. 15.00.