Før kampen: Odd – Rosenborg

La oss sette coverlaget på plass!

Så får vi hvertfall noe vi kan ta med oss fra årets sesong. Gjør deg klar for Odd – Rosenborg!

Tre sentrale punkter

1: Hvis vi skal ha håp om tre poeng, så må ankerrollen fungere. Etter Oldrup Jensens overgang har laget mistet defensiv trygghet, i kraft av at Oldrup posisjonerte seg godt og stengte rommet foran stopperne. Det er en kvalitet som må inn i laget igjen.

2: Odd og Rosenborg har mange likhetstrekk når det kommer til spillestil. Hvis trøndernes ballforflytning skal stoppes, så må ankeret tas ut.

3: Får vi se to blad Kitolano på banen samtidig?

Hvem er RBK?

Bartelaget kommer fra Trondheim (et navn stjålet fra den gjengse Trond), hvor de til daglig maltrakterer Lerkendal (et navn stjålet fra den gjengse lommelerke). Der trykkes kan omtrent 21.000 trondere inn, noe som ikke er å foretrekke. Bare fordi. Kåre «bruttern»(et navn stjålet fra alle brødre) Ingebrigtsen er lagets trener, noe han har vært siden sensommeren 2014.

Forsommeren 1917 satt en guttegjeng på Rosenborg i Trondheim og kjedet seg. For å bøte på kjedsomheten stiftet de en idrettsklubb. Den skulle hete Odd, og de skulle spille i sorte og hvite drakter. Klubben deltok de første årene i lokale serier, og meldte seg inn i NFF først ti år senere. Da fikk de beskjed om å bytte navn, da det allerede var et langt mer kjent lag som het Odd. I 1932 søkte de om å få bli med i cupen, og i 1939 kom førkrigstidens store høydepunkt da Odd fra Skien tok turen til Trondheim i anledning cupens 3. runde. Den gang gikk Oddrane videre etter en solid 3-0-seier.

Trøndernes virkelige gjennombrudd i norsk fotball kom i 1960, da de i tillegg til å rykke opp til hovedserien klarte å karre seg til klubbens første cupfinale. Der ventet ingen andre enn selveste Odd. Dessverre for vår del endte det med seier til Trondheimslaget etter omkamp. Det ble med to år i toppdivisjonen i første omgang, men det skulle bare ta to år til før det neste nasjonale trofeet fant veien til Tronheim. Laget spilte seg nok en gang til cupfinalen, og denne gangen var det Sarpsborg FK som fikk unngjelde. I 1967 var RBK igjen tilbake på toppnivå, og de var ikke snauere enn at de ble det første nyopprykkede laget som vant serien. Klubben vant serien to ganger til (1969 og ’71), før det begynte å gå nedover på Lerkendal. Høsten 1977 måtte Rosenborg belage seg på spill i 2. divisjon(nivå 2). Da ble tidligere spiller og spillende trener Nils Arne Eggen ansatt for å rette opp den synkende skuta. Åtte år senere var snuoperasjonen komplett, og de kunne igjen juble for seriegull etter en høydramatisk seriefinale mot Lillestrøm. Dette var starten på det som kalles for Rosenborg-perioden i norsk fotball.

Resten er, som kjent, historie

Meritter:

Serie: 24 (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992-2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016)

Cup: 11 (1960, 1964, 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999, 2003, 2015, 2016)

Supercup: 2 (2010, 2017)

UEFA Intertoto cup: 2008

Plagiatkameratene har hatt en rekke kjente spillere på plakaten. Jaime Alas, Even Barli og Tor Erik Moen er dog karer som bare huskes av de med nesa lengst nede i karsken. Det har også vært Oddere i trønderklubben. Da snakker vi om Geir Karlsen, Jan Gunnar Solli, Frode Johnsen, Torjus Hansén, Elba Rashani, Arni Gautur Arason, Trond Viggo Toresen, Bent Inge Johnsen, André Hansen, Espen Isaksen, Rune Almenning Jarstein, Tor Gunnar Johnsen og Riku Riski.

Første kamp

Maratonsesongen 1961/62 var omtrent halvspilt da Rosenborg tok turen til Skien for første gang. Trønderne var regnet for å være en medaljeoutsider, men hadde til nå ikke innfridd. Det hadde heller ikke Odd, som slet på nedre halvdel.

Viljen til å endre dette var utvilsomt til stede, for det var et målhungrig Odd-lag som tok til banen. Fem baller ble banket inn bak bartenes sisteskanse, mens bare to stykker gikk inn andre veien. Dessverre var veien til toppen for lang, men denne 5-2-seieren gav Oddrane en betrykkende avstand til nedrykkskampen.

Den historiske duellen

Det har ikke vært gøy å møte Rosenborg, det må innrømmes. På 39 forsøk i seriesammenheng står Oddrane med seks seire, mens trønderne har hanket inn 25. De siste åtte er da naturligvis poengdelinger. Halvparten av oppgjørene har blitt spilt i Skien, og interessant nok kan du dele ovennevnte tall, og komme frem til fasiten på hjemmebane. Nesten, hvertfall. 3-4-12 er nøkkeltallene her.

Forrige oppgjør

Mange har reagert på den tidlige sesongstarten neste sesong, men vi har jo startet like tidlig før og. I 2016 ble den første kampen spilt 11. mars, og dagen etter var det Odds tur. Oddrane hadde såvidt misset medalje den foregående sesongen, og ville ikke gjenta den feilen igjen.

Vi fikk en innledning med krutt i. Første mulighet kom syv minutter ut i omgangen, da bartenes Yann-Erik De Lanlay forsøkte seg fra 20 meter. Siddisen sendte avgårde et prosjektil, men Sondre Rossbach var med på notene og klarte prøvelsen.

To minutter senere ble begivenhetene flyttet til motsatt ende. Bentley og Ruud lekte seg rundt på venstrekanten, og sistnevnte sendte kula inn i boksen. Der ventet Olivier Occéan, som fra fem meter timet alt til perfeksjon. Ball møtte hode, og banet seg vei mot nettmaskene. Men nei. Neida. Utrolig nok klarte André Hansen å få opp en arm, og med det dytte ballen opp i tverrliggeren, og ut.

Oddrane sto høyt mot trønderne, noe som innbød til en fartsfylt kamp. Begge lag var direkte og gjennombruddshissige, men presisjonen var ikke god nok.

Men den var definitivt god nok i det vi rundet 30 minutter. Odd kom på en kontring, og nok en gang holdt Ruud og Bentley lekestue på høyrekanten. Espenbassen kom seg ned til dødlinja, og slo en klassisk 45-grader ut i boksen. Der ventet klokelig nok Fredrik Nordkvelle, som ikke lot seg be to ganger. Uten oppasser kunne han gjøre som han ville, og Fredden moste likesågodt ballen inn i nettmaskene. 1-0!

Dette trigget en deilig god Odd-periode. Tre minutter etter nettkjenningen burde det nok stått 2-0, mye takket være en gavmild Hansen. Ex-Odderen gikk ut for å klarere et gjennomspill, men traff heller så der. Bentley fikk fatt i kula, og forsøkte å finne Samuelsen i boksen. Sistnevnte fikk til slutt lov til å sende av gårde et forsøk, uten at ramma ble funnet.

Det skulle ikke gå lang tid før neste sjanse kom. Oddrane ble tildelt et frispark 35-40 meter fra mål, på høyre side. Treffsikkerheten selv, Espen Ruud, slo et perfekt innlegg mellom keeper og forsvar, noe Steffen Hagen hadde luktet. Som en imitert goalgetter kastet han foten frem, og sørget for at ballen fikk ferten av stolperotinnside. Lompe var det heller ikke, og store deler av Skagerak Arena så ballen gå i mål. Bare i sine hoder, vel å merke. For en viss sisteskanse var oppsatt på å rette opp blunderen fra i stad, og vartet opp med en applauderbar redning. Dessverre.

Oddegutta kjørte på, og var ved flere anledninger nær ved å lykkes. Men det sviktet i de avgjørende øyeblikkene, og vi kunne gå til pause med 1-0 i tankene.

Noe trønderne åpenbart ikke var fornøyde med. Gjestene gikk tøffere til verks, og seks minutter ut i omgangen burde det stått 1-1. Jørgen Skjelvik kom rundt på venstrekanten, og inne i boksen var markeringen så-som-så. Elba Rashani fikk stå kliss aleine på bakre stolpe, og ble servert nettsusen på et sølvfat. Han steg til værs, og klasket ballen langt over. Bra du gjorde deg ferdig med såntno før returen, Elbassen!

Rosenborg ville utvilsomt mer etter hvilen, men igjen så var ikke presisjonen det helt store. Det ble en rotete omgang, men det skjedde mest foran Rossbach. En drøy time ut i omgangen fikk trønderne en ny sjanse, da Skjelvik igjen kunne slå inn. Innlegget ble av det lengste slaget, men danske Christian Gytkjær headet ballen tilbake igjen. Både sorte og hvite kastet seg frem mot den farlige ballen, men takk og lov: Ingen berørte læret med et fiber.

Oddrane slet med å løfte seg, men defensivt hadde laget stort sett god kontroll. Det var mye nesten for gjestene, men sjeldent farlig. Denne sjeldenheten ble satt til side etter 83 minutter, da Mike Jensen fikk en mulighet lignende den ‘Kvelle putta på. Han har åpenbart noe å lære av porsgrunnsgutten (heldigvis), for ball befant seg plutselig på den kjedelige siden av stolpen. Utenfor, altså.

Tiden gikk, og coverlaget pumpet ball på ball fremover. Og ball på ball ble headet tilbake. Dette var resepten i store deler av de resterende minuttene, og da dommeren gikk lei satte han fløyte til kjeft. Og med det fikk Deilefs gutter en perfekt sesongstart, samtidig som at såpeserien Rosenborg kunne furte seg hjem til trøndelag.

Sesongen så langt

Trønderne vant fjorårets eliteserie med god margin, og hadde ikke lavere ambisjoner for denne sesongen. Lenge så det dog ut til at flere lag skulle ha heng helt inn, men slik har det altså ikke gått. Rosenborg har enkelt og greit vært best, enten man liker det eller ikke. Kanskje mest ikke.

De fleste har fått med seg at mesterskapet allerede er delt ut, og det er kanskje dette som må gis skylden for toillongans lille formdupp. På de fem siste seriekampene har laget tre seire (3-0 mot Brann og Tromsø, og 2-0 mot Viking), poengdeling mot Stabæk og tap borte mot Aalesunds. De har også knotet seg rundt i Europa, hvor tap mot Zenit (3-1) og Real Sociedad (0-1) og poengdeling mot nevnte Zenit (1-1) er fasiten.

Utilgjengelige spillere

Sondre Rossbach og Etzaz Hussain er ute. Bortsett fra dette er vi alle mann alle! Tror vi.

Pål André Helland er tradisjon tro usikker. Ut over dette så er trøndernes skadesituasjon uinteressant et mysterium.

Dommer

Årets siste utskremte fløytebukk er Trond Ivar Døvle.

Til slutt

Så er vi her igjen. Årets siste kampdag. Nesten ti måneders fotball skal få sin konklusjon, og det er vel ingen hemmelighet at det for oss blir skuffende uansett. Vi henstiller til å la skuffelsen vente til mandag.

For årets siste seriekamp er alltid like spesielt. Unge talenter står foran sin debut, mens andre takker av. Og det ligger i kortene at det er flere enn vanlig som aksler den hvite trøya for aller siste gang. Derfor håper vi at så mange som mulig tar turen til stadion, for å gi sesongen og de avtroppende spillerne en verdig avskjed. Flere har lagt inn solid innsats over flere år, og står igjen som minneverdige spillere. Bli med og gi de den hyllesten de fortjener!

Kampstart er søndag 26. november kl. 18.00. Før kampen er du som alltid velkommen på Fort Falkum. Her åpnes dørene kl. 18.00, og vi satser på både grillings og god stemning!