Før kampen: Odd – Sandefjord

Vi har fortsatt ikke sansen for den fylkessamenslåinga, så det er sagt.

Bort med Telemark, liksom bare ved et pennestrøk? Uff. Som om det er ille nok å befinne seg i samme fylke som pors …

Dessverre er det lite vi kan gjøre med det. Det eneste vi kan gjøre noe med er fotballen, og det skjer på søndag. Da tar Sandefjord turen til Falkum.

Tre sentrale punkter

1: Sandefjord må klare seg uten Flamur Kastrati. Han er lagets toppscorer, og står bak mye av det Vestfoldingene skaper. Hvordan har Bohinen tenkt å løse denne utfordringen?
2: I det første oppgjøret klarte ikke Occean å hamle opp med Abdoullaye Seck. Han er råsterk, og for å bøte på dette så må vi få flere mann i boks. Da blir det mer rom for Olly, som da lettere kan løsrive seg fra stopperen.
3:Hvordan komponere midtbanen? Skadelista er lang som et vondt år, og det kan fort tvinges frem uvante rokeringer for å få dette til.

Hvem er SF?

Sandefjord kommer fra fylket som snart skal møte oss i tvangsekteskap; nemlig Vestfold. Litt mindre Komplett Arena er lagets daglige potetåker, hvor de blant annet i teorien har Blåhvalane på tribunen. Og drøyt 7.000 tilskuere. Fint er det på papiret hvertfall. Lars Bohinen er øverstkommanderende på linja.

Sandefjord Fotball er én av alt for mange Frankenstein-klubber i eliteserien. Satt sammen av en rekke ulike klubber; det blir sjeldent pent. Sandefjord som by har gode tradisjoner i norsk fotball, men da storhetstiden er en god mannsalder unna, startet man på nittitallet en tanke om å samle byens ballkrefter.

10. september 1998 var klubben et ubestridelig faktum. Laget tok over Sandefjord Ballklubbs plass i 2. divisjon, og satset hardt på å avansere. Det klarte de med bravur, og laget tok turen oppover på første forsøk. I Adeccoligaen gjorde de det gradvis bedre, og de kom til kvalifisering i 2003 og -04, uten at det gikk hele veien. I 2005 ble Tor Thodesen hentet inn på trenersiden, og han tok laget til umiddelbar suksess. Laget fra bugården spilte i tippeligaen for første gang i 2006, og mot alle odds tok de en hederlig 9. plass. Samme året nådde de også cupfinalen, men der ble Fredrikstad for sterke.

Året etter bar det nedover, og jomfruturen i eliten tok slutt. Sommeren dette året åpnet de sitt nåværende hjem med å slå Lyn 3-1 og samtidig sette den nåværende publikumsrekorden, 8103. De måtte ta turen ned sammen med ODD og Start, men året etter tok de samme klubbene turen tilbake til tippeligaen. Riktignok hadde SF startet svært svakt, og var i en periode divisjonens jumbo, men da Patrick Walker kom inn som ny mann på sidelinja fikk laget fart på sakene. Som ved forrige anledning ble det med to sesonger i eliten. Etter nedrykket i 2010 slet Sandefjord med å innta det nivået de hadde tidligere, og først i 2014 var de gode nok til å igjen frekventere Tippeligaen. Dog måtte de ifjor igjen besøke OBOS, men laget rykket opp igjen på første forsøk.

Noen kjente spillere har frekventert Komplett/Komplett.no/Storstadion, og av disse kan vi nevne Vadim Demidov, Olav Tuelo Johannesen og Geir Ludvig Fevang. Oddere med historie i den Pindslebaserte klubben er Kenneth Dokken, Fredrik Gulsvik, Glenn Jacobsen, Sami Mahlio, Jan Frode Nornes, Peter Kovacs, Håvard Storbæk og Martin Wiig.

Første kamp

De tilreisende hadde såvidt rukket å fylle syv (og et halvt) år første gang de skulle til Skien for å knive om poeng. Tor Thodesens gutter hadde overrasket alle i 2006-sesonginnledningen, og lå på 2. plass etter tre kamper. Historien var ganske annerledes for Sandstø og gutta, som fortsatt hadde til gode å smake på seier.

Det var lett å se at Odd ville gjøre noe med den svake starten. Laget trykket til fra start, og det betalte seg allerede etter 15 minutter, da Fernando de Ornelas satt inn dagens første. Etter netkjenningen roet det seg noe, og lagene gikk til pause med 1-0 på tavla.

Etter hvilen fortsatte tralten fra 1. omgang. Det tok seg dog opp etterhvert, noe som resulterte i nettsus signert Espen Ruud før timen var spilt. Og spikeren i kista ble banket inn ti minutter før slutt, da Tommy Svindal Larsen tryllet inn et frispark. Gjestene fikk et trøstemål helt mot slutten, men seieren var aldri truet. Dermed gjorde Oddegutta et byks på tabellen, mens blåtrøyene falt nedover.

Den historiske duellen

Sandefjord er et lag vi gjerne skulle møtt flere ganger, hvertfall om vi ser historisk på det. For av 13 oppgjør har gjestene skarve én seier, mens Oddrane har ti ganger så mange. Altså ti seire, om matte ikke er din greie. Noe jevnere er det i målprotokollen, der heltene leder 29-11.

Hjemme på Skagerak Arena så kan gutta enkelt og greit ikke gjøre det bedre. Seks kamper; seks trepoengere. Det er en historisk knock-out, som Oddegutta leder 20-5. Mer er det ikke å si om den saken.

Forrige oppgjør

Tippeligaen 2015 var på hell da Sandefjord tok turen 25. oktober. 27 runder var ferdigspilt, og hjemmelaget hadde fortsatt los på medalje og europacupplass. Og med flere lag pustende i ryggen, så sa det seg selv at tre poeng var høyst nødvendig. Gjestene hadde fortsatt en teoretisk mulighet til å redde plassen, men all fornuft tilsa at de kunne se frem til et nedrykk.

Odd startet friskt, og gikk rett i strupen på Bohinens gutter. Allerede etter syv minutter kom den første muligheten, men Espen Ruuds avslutning fra skrått hold var ikke god nok. Gutta gav seg ikke, og ti minutter senere ble det nettsus på Falkum.

Men mot spillets gang. Sandefjordingene kom på en sjelden kontring, regissert av Eirik Mjelde. Han gav ballen videre til Pau Morer på 25 meter. Han dro seg forbi Odd-forsvaret, og tuppet kula inn bak Rossbach. Vi liker det ikke, men anerkjenner dette som en pen scoring.

Heldigvis tok det ikke lang tid før balansen ble gjenopprettet. Det tok ikke lang tid fra ballen ble rullet i gang, til Odd fosset fremover på ny. Fredrik Nordkvelle dro seg inn fra venstrekanten, og spilte Pape Diouf igjennom på samme kant. Han satt fart mot dødlinja, og spilte 45 grader ut. Der ventet Jone Samuelsen, som på førstetouchet sendte både keeper og stopper i pølsebua, mens det andre touchet trillet ballen i kassa.

I 2017 har laget scoret få mål på grunn av få sjanser. I de påfølgende minuttene i 2015 ble det ikke scoret på grunn av slurv foran kassa. Kort tid etter utligningen ble Olivier Occéan servert et scoringsklart innlegg, som bare skulle rettes mot kassa. Så sagt, ikke gjort.

Rundt halvtimen var spilt, da Ruud kom til en enda større sjanse enn i innledningen. Heistadgutten fikk plutselig fritt leide i boksen, men av uforståelige grunner ville han heller passe til en dårligere plassert lagkompis. Han prøvde, hvertfall.

Minuttet senere så var det Ollys tur til å prøve igjen. Etter noen småpene kombinasjoner ble kanadieren spilt igjennom, og hadde bare keeper Busk mellom seg og målet. Spissen gikk for kraft, og det kan se ut til at presisjon ble ofret til fordel for krutt. Noe som førte til at ballen ikke var i nærheten av å true mållinja.

Deretter dabbet målsjanseorgien noe av, uten at siste ord var sagt før pausesignalet. Den nest siste store sjansen ble tilegnet innlånte Pape Diouf. Et Espen Ruud-innlegg fant en relativt ensom Pape på bakre stolpe, og senegaleseren gjorde alt riktig. Diverre ble det ved denne anledningen gjort en solid innsats av sandefjordingenes defensive menn, og skuddet ble stoppet.

Omgangens siste mulighet tilfalt OllyO. Et klassisk Odd-innlegg ble slått inn, og denne gangen klarte toppscoreren å rette forsøket mot mål. Men da Sandefjords keeper hadde spilt seg varm, så sto det 1-1 til pause.

Oddrane fortsatte kjøret også etter pause. Først ut i forsøksprotokollen var Bentey, som etter 53 minutter ble frispilt i boksen. Vinkelen var nok litt snever, men trollmannen har nok sett bedre forsøk både tidligere og senere. Slapt, er vel det man kan kalle skuddforsøket.

Men igjen; det skulle ikke ta lang tid før neste mulighet kom. Nok en gang fikk Ruud forsøke seg fra cornerflagget, og denne gangen traff han Diouf på første stolpe. Han satte hodet til, og fikset, for å si det pent, en liten retningsforandring. Ved denne anledningen kunne Busk lite gjøre, og med jubelbrølet i bakgrunn konstatere at mål er mål.

Og plutselig ble banespillet snudd. Gjestene våknet, og/eller vertene sovnet. Hvem vet. Tre minutter etter ledermålet, så fikk Sandefjord prøve seg foran kassa. De tilreisende kom rundt på kanten, og ballen ble banket inn i boksen. Der nådde den til slutt Dieng, hvis forsøk ble avverget med et nødskrik.

Mål ble det ikke, men gutta burde kanskje tatt advarselen? Timen var såvidt bikket timen, da Pau Morer forserte 40 og 30 meter. Deretter satte han opp en vegg med Mjelde, og ingen klarte å hindre den gamle akademispilleren fra Barcelona fra å bryte igjennom. Alene med Sondrepus gjorde han det enkelt, og tuppet ballen forbi sisteskansen.

2-2 var et resultat ingen kunne si seg tilfredse med, og spillet bølget frem og tilbake i et høyt tempo. Dog ble det mye nesten, og de store sjansene uteble før avslutningen. Men da de først kom …

Med bare fire minutter igjen på klokka kom gjestene på en kontring, og Kjell Rune Sellin rev seg løs i boksen. Avslutningen tvang fram en blokkering, som til slutt fant veien til Jean Alasse Mendy. Vinkelen var ikke til blåtrøyas fordel, men nede ved stolperota fant han det nåløyet det trengtes. En gedigen nedtur, for å si det pent.

Oddrane gikk så rett i angrep. En lang ball ble vunnet og stusset videre av Occéan. Denne ble plukket opp av Zekhnini, som øynet mål fra skrått hold. Forsøket ble blokkert, men returen endte igjen opp hos Rafik. På kanten unnet han seg tid med ballen, for å kunne sikte seg inn igjen. Et innlegg ble det denne gangen, hvilket traff Occéans panne klokkerent. Denne gangen traff han perfekt, og selv en fektende Busk kunne gjøre lite.

Men igjen; 3-3 var et dårlig resultat. To minutter på overtid kom Thomas Grøgaard frem langs kanten Han fikk muligheten til å legge inn, og igjen sto Olly i servens ende. Han gjorde det samme som ved den forrige anledningen, og alle så forsøke snike seg inn ved stolpen. Dessverre tok (helt sikkert!) et vindkast tak i ballen, og vippet marginene feil vei. Utgjort.

Det betød ikke at mulighetenes tid var over. Sandefjordingene kontret etter stolpeskuddet, og etterlot mye rom. Da Odd vant ballen igjen ble den gitt til Zekhnini på venstrekanten, som brukte farta for det den var verdt. Han stormet fremover, og nådde dødlinja. Der forsøkte han å spille ut til en godt plassert Diouf, men dessverer gjorde en retningsforandring det vanskelig for Pape. Men han fikk tak i ballen til slutt, og spilte uselvisk til Jonebassen. Siddisen fikk stå skamløst alene på 10 meter, og utnyttet gavmildheten til det fulle. Ett touch – pang. Med venstreslegga klasket han ballen i kassa, noe som førte til at hele stadion mistet alle hemninger. Det brølet må vel selv sarte porsinger ha nikket anerkjennende til? De må hvertfall ha hørt det, selv inne i sine egne bobler.

Men faen så deilig det var. Og det kunne vise seg å bli en viktig seier for Deilefs gutter. Oddrane krøyp to poeng nærmere medalje. Sandefjord kunne fortsatt redde seg …. i teorien.

Sesongen så langt

Med de siste sesongers tatt i betrakning, så var det få som levnet Sandefjord noen sjanser i kampen mot nedrykk. Jumbostempelet var delt ut lenge før seriestat, noe som kan ha vist seg å være en enorm motivasjon for Bohinen og gjengen. For allerede nå er det liten tvil om at blåhvalane har vært årets overraskelse.

Laget er i god form, og skal definitivt ikke undervurderes. Det har riktignok kommet to tap på de siste to kampene (1-2 mot Stabæk, og 1-5 mot Rosenborg), men de har latt Tromsø (3-0), Stabæk (3-1) og Sogndal (2-1).

Utilgjengelige spillere

Martin Broberg, Olivier Occéan, Fredrik Nordkvelle, Riku Riski, Oliver Ber og John Kitolano er alle usikre.

Flamur Kastrati har vært slem gutt, og må stå over for gjestene. Det må også skadelidente Facundo Rodriguez.

Neste kamp

Molde – Odd

11.09.2017, kl. 19.00

Aker stadion

I faresonen:

MFK: To gule: Fredrik Aursnes, Isak Ssewankambo og Petter Strand.

Odd: To gule: Olivier Occéan og Riku Riski.

Dommer

Ola Hobber Nilsen

Til slutt

Dette blir ikke den festsesongen vi trodde på. Kanskje ikke i nærheten heller. Det har vært traust. Det har vært trist.

Skal vi grave oss ned av den grunn? Nei! Det ville vært både feigt og illojalt. Som supportere har vi all rett til å ytre både nøye og misnøye, men ikke glem at dette laget har gjort større prestasjoner de siste tre årene enn det foregående Odd-lag har fått til de siste 80. Grovt sett.

På få år har gutta snudd skuta fra økonomisk ruin til sportslig solskinnshistorie, og så skal vi svikte med en gang den neste fliken av motgang kommer? Har vi blitt medgangssupportere, eller “glor hunters”, som det så pent heter i andre land? Vi håper ikke det.

Dette er kampbloggens oppfordring: Vær negativ og fremsett kritikk når det er betimelig og berettiget. Klarer man ikke det, så bør man kanskje se etter andre arenaer hvor man kan få ut dritten.

Vi håper at alle som kommer på stadion på søndag reiser dit for å støtte gutta! Det er nå de trenger noen som kan gi ryggdekning, og som støtter opp mens kjerringa snus. De trenger folk som tør å åpne kjeften for å fortelle at feilsteg kan skje, og at det er tilgivelig. Ingen suksesshistorier skapes uten at gale veier tråkke opp i ny og ne. Husk det!

Uansett hva som har skjedd, så håper vi at du tør å vise at du er Odder. Gjennom å vise tillit til gutta når de trenger det som mest.

Kampstart er søndag 20. august kl. 18.00. Før kampen er du som alltid velkommen på Fort Falkum, hvor dørene åpnes kl. 15.00. Her satser vi trasisjon tro på god stemning, god mat og godt drikke! Vil du være godt forberedt før lokaloppgjøret? Da er vi her for deg!

Kommende turer

MoldeOddSarpsborgOdd serieGodsetOddKBKOddVålerengaOdd