Fotballåret 2015, del 2

The show was on!

Jeg velger meg april, sa ikke Henrik Ibsen. Hadde han levd i vår tid, så hadde han sagt det. For i 2015 var det måneden for seriestart. Det forjettede ord, som gir munn i vann, og potensielt sett hjerter i brann. Kapteinene på alle de andre tegneserielagene hadde allerede tippet Odd som medaljør, og vår egen master chef erklærte seg klar for første ballspark. 7. april skulle små tippeligamotstandere få nye doser Oddemos. Syvende april skulle FK Kapital få kjenne på hva revansjelyst kan gjøre med elleve staute karer. Stakkars Bondevik, roser og penger.

Molde … ikke kjempers fødeby, ikke telemarkskanalens utspring, ikke norgesfotballens pionérstad. Ikke veldig mye, igrunn. Denne byen skulle ta imot Heltene fra Telemark i første runde. Før kamp kunne Varden melde at Deilef var ekspert på å bruke ordet «Telemark», mens Odde-butikken kunne melde at den gjengse supporter snart kunne kle seg i rosa Odd-tøy. Vi vet hvilken nyhet vi ble mest begeistret for, og denne nyheten inkluderte IKKE rosa.

Så var det kampen …

Gjestene lot vertene leke med ballen i den første omgangen, og FK Røkke var nok nærmest nettkjenning. Men da de blå ikke hadde bedre avslutningsferdigheter, så endte det farligste forsøket med en bulk i tverrliggeren.

Også 2. omgang skulle vise seg å bli ganske ensidig, men likevel en helt annen historie. Bare åtte minutter inn i sesongens første andreomgang ble ballen lempet inn i moldeboksen. Der ventet Twitterkongen, som med enkelthet brystet kula tilbake til Frode Johnsen. Befinnende på 16 meter satt Frodesan vrista til, og sørget for at ballen markkrøp seg inn i det nærmeste hjørnet. En utsøkt scoring for alle som elsket Odd. Gutta løftet seg noe etter nettkjenningen, men det var likevel vertene som skulle stå for underholdningen. Og det var kanskje like greit, siden de for tiden frontet avslutningskvaliteter på linje med en våt kruttlapp-pistol.

Det kom til syne etter 66 minutter, da vi ble vitner til en kanonade av de sjeldne. På en kontring ble ballen spilt ut på kanten, hvor mottaker forsøkte å trille kula inn i det lengste hjørnet. Den var Rossbach med på, men stortalentet måtte gi retur. Denne ble møtt av Ola Kamara, som hadde en hel kasse å sikte på. Utrolig nok så forsvant ballen ut mot dødlinja, hvor den ble møtt av nok en moldenser. Han hadde, om mulig, en enda åpnere kasse å sikte på. Gutta må ha hatt en høyere makt med seg, da ballen på mystisk vis kysset stolpe i stedenfor nettmasker. Det betød ikke at farlighetene var et tilbakelagt kapittel. Etter stolpetreffet føk ballen på tvers av femmeteren, og en liggende Rossbach fikk såvidt bokset ballen bort, til stor forargelse for moldenseren som var klar for å trille ballen i kassa. Dog var ikke boksingen tilstrekkelig, for den ble møtt av enda en moldenser. På ti meter satt han foten til, og tvang Lars Kristian Eriksen ut i en akrobatisk blokkering. Ballen landet på 30 meter, og det tok ikke lang tid før den igjen befant seg på kanten. Den ble styrt inn i en for tiden kaotisk boks, men denne gangen var Steffen Hagen lei av all balubaen, og banket ballen langt vekk.

Dessverre klarte ikke gutta å holde vertene borte fra fruktfatet lenge nok. Med 88 minutter spilt fikk Elyounoussi ballen på 20 meter, og gjorde noe som han sikkert aldri gjør på trening: scoret mål. Eksilsarpingen limte ballen opp i krysset, og store deler av aker stadion jublet som om de hadde vunnet. De skulle få seg en real overraskelse … for i det påfølgende angrepet ledet Jone Samuelsen an, og satset både hus og unger på en avslutning fra 16 meter. Skuddet var velplassert, men vertenes sistesil fikk såvid langfingerneglen på prosjektilet. Thomas Grøgaard ruslet rolig bort til cornerflagget, la ballen til rette, og kikket opp. Som den opplyste mann han var, så han flere muligheter foran seg. Både Hagen, Eriksen og Johnsen hadde funnet sine plasser, og alle tre vet hvordan man ivaretar en slik sjanse. Men det var noe annet unge Grøgaard så seg ut. Ballen ble curlet inn mot nærmeste stolpe, der den ble møtt av Ole Jørgen Halvorsen. Sistnevnte hadde også scoret mål på hodet før, og denne gangen stusset han ballen forbi en noe småforbanna Ørjan Nyland. At det tok av på bortetribunen er, for å si det forsiktig, en underdrivelse. Scoringen sørget for at gutta vant sin første åpningskamp i Tippeligaen siden 2004, og den første triumfen i Molde siden 2003. Stemningen på flyet hjemover var ikke nevneverdig laber.

3173736881_dd07851712_o.jpg

Men poenga fikk de ikke! Foto: Jeremy Hunsinger Creative commons

Vel hjemme var alt fryd og gammen. Billettorakelet kunne melde at billettsalget til Stabæk-kampen tok av, og man forventet å passere 5000 sesongkort. Samtidig ble en forevigelse av Frode Johnsen, i størrelsesforholdet 1:1, klistret opp på Vardentribunens fasade.

12. april tok stabæk turen til våryre Skien og Skagerak Arena. Bob Bradleys gutter hadde som vanlig knapt rukket å spille sammen, og vi alle var enige om at dette laget går rett i dass.

Som forventet så kom heltene best igang. Frederic og Preben så ikke annet råd enn å bli på egen halvdel, mens gutta trillet ballen frem og tilbake. Det ble ikke mange målsjanser av det, men posessionstatistikken var knusende overlegen. Omgangens største mulighet kom etter 21 minutter. Et Espen Ruud-innlegg ble som vanlig farlig, da den ble møtt av Fredrik Nordkvelle på ti meter. ‘Kvelle banket til, men ble nektet målfeiring av en linjepassende Ville Jalasto. Han gjorde sikkert noe ulovlig. Det skulle bli hakket festligere i 2. omgang.

Allerede ti minutter ut i omgangen burde det vanket straffe på Odd, men dagens pipeblåser var ikke interessert i å gjøre det rette, etter at en stabæking egenhendig (bokstavelig talt) nektet Ardian Gashi nettsus. Dog skulle det ikke ta lang tid før den fadesen ble rettet opp … En Ruud-corner fant veien til Steffen Hagens manke, som veiledet kula i retning kassa. Det ville ikke Giorgi Gorozia ha noe av, og strakk frem armen. Denne gangen kunne ikke den sortkledde overse forseelsen, og både fløyte og arm ble satt i bevegelse. Ett rødt kort senere sto Ruud bak krittmerket, og hadde bare ballen og Mande Sayouba mellom seg og målet. Heistadgutten oppdrådde fjellstøtt, og sendte mann og lær i hver sin retning. Etter dette kom gjestene mer med, men vertene var ikke snauere enn at de scoret én gang til. Det skjedde etter 75 minutter. Oddrane satset alt på en overgang, og ballen befant seg hos Ole Jørgen Halvorsen på kanten. Sjueren slo en perfekt crosser, som sørget for at Nicolai «touchet» Næss kastet seg inn i et desperat blokkeringsforsøk. Men istedenfor å sende ballen i retning sentrum, passerte den linja nærmest kiosken på bortetribunen. Det var ikke pent, men den gjengse Odder gav og gir fortsatt blaffen i akkurat det. Dermed var mye gjort, selv om gjestene var frekke nok til å rote litt i Odds bakre rekker. Både etter 84 og 87 minutter kunne reduseringen kommet, men Sondre Rossbach er god. Så god at han sammen med ti andre sørget for at det endte 2-0.

Donald_Trump_September_3_2015

Øyeblikket da Maximiliano innså at han bare måtte trøstebygge seg en villa på fredet område utenfor Nøtterø. Foto: Michael Vadon Creative commons

At Tor Ole Skullerud ikke eier sans for humor er noe alle vet, men han skal ha for at han innimellom gir den gjengse Odder en god latter. 16. april bekreftet han at han trakk seg fra Fotballtrenerforeningen etter at Fagermo ble kåret til årets trener. Men fratredelsen hadde visstnok ingenting med tildelingen å gjøre, bortsett fra at den hadde alt med den å gjøre. Passiv-aggressiv?

19. april var det polarsirkelen og glimt som skulle knuses. Glimterne hadde åpnet med to tap, og med seksti 2014-baklengsmål i mente, så var det ikke tvil om at Heltene var favoritter.

Og det tok ikke lang tid før favorittstempelet ble rettferdiggjort. På en corner fant vertene ut at det ikke var anstrengelsene verdt å markere Frode Johnsen. Om de angrer nå vites ikke, men Frodesan både takket og bukket ballen inn i kassa. Gutta kjørte kampen, men var ikke fremmede for å gi hjemmepublikummet litt å varme seg på og. Vertene skapte sine farligheter på kontringer, og det var som et resultat av dette at de gule ble tildelt hjørnespark. Kula fikk vandre gjennom hele feltet, og møtte først lær på 12-13 meter, skrått for mål. Lærets eier var Trond Olsen, og sammen med læret sørget han for at ballen fløy forsvinnende fort i retning kassa. Sondrebass rakk knapt nok å rekke opp lillefingeren, og var sjanseløs på prosjektilet.

Men Oddegutta var ikke særlig interessert i denne stillingen, og presset på for lagets andre mål. Bare tre minutter etter nettkjenningen i den ene enden, ble det sus i den andre enden. Glimterne gjentok suksessoppskriften fra Odds første scoring, men denne gang ved å la Steffen Hagen stå alene. Den blide sørlending ble plutselig enda blidere, selv om feiringen kanskje ikke sto i stil med scoringen. Dessverre skulle det vise seg at Odd-forsvaret lot seg inspirere av vertenes defensive innsats. Bare minutter etter ledelsen fikk Papa Ndiaye stå alene i feltet, og da innlegget kom, banket han ufortrødent ballen ned i hjørnet.

Etter hvilen så var det ikke tvil om hvem det var som ville mest. Oddegutta kastet bort et helt fjell med sjanser, og tidvis så det ut til at gutta hadde trent på å treffe alt annet enn målet. Heldigvis varte ikke denne sleivskytingen kampen ut. Etter 71 minutter fikk Fredrik Nordkvelle ballen på 20 meter. Med en rå tofotsfinte sendte han halve Bodø ut i saltstraumen, og han avsluttet det hele med en uovertruffen markkryper. Etter dette så ikke gutta seg tilbake, og seieren ble sementert ti minutter før slutt. På en kontring fikk Håvard Storbæk ruge på kula. Kikket opp, og fant en sprintende Ole Jørgen Halvorsen. Tryslingen sørget for at ball møtte hode på 13 meter, og med et perfekt stup ble Pavel Londak utmanøvrert. Dermed kunne gutta juble på vei hjem, ikke minst for at laget hadde tatt sin fortjente tabelltopp.

Dagen etter spilte Odd 2 sin første skikkelige kamp for året. På andre halvdel sto høytflyvende Sola, som ikke skremte vannet av noen. Kampen endte 2-2, som forsåvidt er interessant nok, men det viktigste var at Odd nest beste stilte med en blendende god 14-åring på banen. Marius Bustgaard Larsen er navnet, og han ser for seg en stor fremtid, selv om han angivelig ikke slekter på Tommy S. Se det!

22. april, Skotfoss’ nasjonaldag. Skulle man tro hvertfall, for aldri hadde så mange mennesker samlet seg ved vannspeilet siden brukets tid. Aldri hadde så mange kledd seg i hvitt, heller. Eller sett en fotballkamp, igrunn. På Skotfoss. Skotfossingene hadde i lang tid lokket på sin store sønn, og da han kom, fulgte jaggu hele Odd med. Kinderegg! Hvertfall for en stakket stund.

Siden Skotfoss Turn & IF hadde tatt seg til første runde for første gang på en mannsalder, så var det bare rett og rimelig at byens store gutter kom for anledningen. De færreste håpet på et sjokk, men 4. divisjonsklubben skulle hvertfall forsøke. Om ikke annet, så var hvertfall økonomien sikret i overskuelig fremtid.

0-1. Emil Jonassen

0-2. Jonathan Lindseth

0-3. Rafik Zekhnini

0-5. Lindseth

0-6. Mathias Fredriksen

Pause

0-7. Tobias Lauritsen

0-8. Oliver Berg

0-9. Lindseth

0-10. Espen Ruud

0-11. Lindseth

0-12. Håvard Storbæk

0-13. Fredriksen

0-4. Frode Johnsen.

Tolv tette og én badehette ble det til slutt. Kalkulatorer gikk varme, og klubbrekorder ble satt med knusende marginer. Litt kjipt er det å belemre en vennlig og lokal klubb med denne lasten, men skitt au. Tretten gåller rett vei er noe vi tidligere har opplevd omtrent null ganger, og vi liker å tro at Skotfossingene er så rause at de unner oss det. Vi gav dem masse penger, i retur fikk vi masse mål. Dette ble en hyggelig kveld for alle!

geograph-4543925-by-David-Hawgood.jpg

Det skulle ikke stå på måla! Foto: David Hawgood Creative commons

Museum skulle man ha, det er jo en selvfølge for alle gode klubber. Riktig nok ble dette museet å se i Brekkeparken, men det er aldri feil å ta en tur innom våre gode museumsvenner.

25. april var det Mjøndalens tur til å visittere Festüng Falkum. På sedvanlig vis unnet ikke gjestene seg en sjanse, og sammen med bookingselskapene var de bombesikre på at alle poengene ble igjen i Skien. Vel …

At gutta var satt som gedigne favoritter, var ikke lett å se da ballen ble satt i bevegelse. Mjøndølingene fikk sin porsjon ballbesittelse, uten at det resulterte i noe særlig i noen ender. Fint lite hadde skjedd de tretti første minuttene, før Espen Ruud la ballen mellom hjørneflagget og straffefeltet. Fra en posisjon han har inntatt så mange ganger før, svingte han foten. Traff perfekt, og så kula forsvinne i en faretruende kurve. Ivar Andreas Forn var som vanlig ikke forberedt, og måtte se ballen forsvinne inn i de bakre nettmasker. Ti minutter senere skulle historien gjenta seg, dog denne gang fra cornerflagget. Dermed sto det 2-0 til pause, selv om det var svært flatterende at det i det hele tatt ble scoret mål i denne omgangen.

Kort oppsummert: Den andre omgangen ble sannsynligvis den svakeste omgangen et tippeligalag i sort og hvitt presterte. Gjestene fikk gjøre stort sett som de ville, og det var svært fortjent at reduseringen kom etter 59 minutter. Gauseth fikk rusle inn i boksen, og la ballen ut til en umarkert Stian Aasmundsen. Sistnevnte tok seg god tid, la vrista til og trillet ballen inn i det lengste hjørnet. Dette ble ikke en vekker for Oddegutta, som serverte gavepakker på samlebånd. Likevel gikk tiden, og gjestene hadde til gode å benytte seg av de generøse tilbudene. Da klokka bikket nitti minutter, så det ut til at det utrolige skulle skje; i form av at tre poeng ville bli igjen i Skien. Men sekundet før slutt fikk mjøndølingene frispark på 50 meter. Ballen ble pumpet inn, ut og inn igjen, og på det andre forsøket satt Sanel Kapidzic hodet til. Ballen seilet inn i krysset, og forseglet dermed det som ble et fortjent uavgjortresultat. Det bør være unødvendig å si at dette føltes som et tap.

Poengtapet måtte revansjeres, og første mulighet kom 29. april. Da var det 08 og Sarpsborg som sto for tur. Gutta tok initiativet fra første minutt, men slet med å spille seg gjennom den østfoldske permastormen. Dette fenomenet er sarpingene langt mer vant med, og det er kanskje det som gjorde utslaget da laget tok ledelsen. Da nitten minutter ble passert, fikk Martin Thømt Jensen hodet på et hjørnespark, og utmanøvrerte Rossbach. Og det ble ikke stort bedre etter halvtimen spilt, da Amin Askar fikk rusle alene mot nevnte Sondrepus. Eksilbergenseren trillet kula rolig forbi en utrusende sisteskanse, og sørget med det for at 2-0 sto seg til hvilen.

7882472876_8e1d037dd3_o

Orkanen “Bjørg” på én av sine ukentlige visitter. Snill idag, Bjørg. Foto: NASA Goddard Space Flight Center Creative commons

Den andre omgang fortsatte i samme tralt, hvor gutta koste seg med ballen, og sarpingene gjorde noe med den de få gangene de fikk den. Men de var ikke like skarpe etter pustet i bakken, og kampen ebbet ut i det som ble et surt og kjedelig tap på feil side av pytten.

Del to kan du lese neste søndag!

Forsidefoto: Todd Dailey Creative commons